Langhelg i Ooty!

Forrige torsdag til mandag fikk vi fri fra skolen og benyttet oss av muligheten til å reise. Vi var en god gjeng som dro til Ooty, som ligger ca 12 timer fra Pondicherry. Vi tok buss tre timer til Chennai, etterfulgt av nattog i 9 timer. Jeg hadde forberedt meg en togtur i 3.klasse. Jeg hadde hørt rykter om ulike erfaringer om tog i India. Hadde for eksempel hørt at det var bæsj på veggene på doen og rotter på 1.klasse... Så jeg var egentlig forberedt på det verste! Jeg hadde forberedt meg på å ikke gå på do hele turen og drakk lite før vi dro, og jeg hadde pakket sekken strategisk og tatt verdisaker i en liten veske som jeg tenkte å sove med. Heldig som jeg var, ble jeg oppgradert til 1.klasse fordi ei av jentene som hadde bestilt billett kunne ikke dra allikevel. Og 1.klasse var luksus! Vi bodde fire sammen i, type danskebåt lugar. Doen var til og med vestlig og hadde dopapir! Og jeg fikk faktisk sove. Men det skal sies at lugaren ved siden av oss visst hadde kakerlakk og mus. Og de på 3.klasse hadde det visst også ganske bra. Doen var like fin, og selv om de sov åpent uten lugar, fikk de sove og hadde alle tingene i behold! Men noen på 3.klasse hadde også sett kakerlakk og mus. Det er nok store forskjeller på tog innad i India på ulike strekninger, så dette toget var nok i god standard sammenliknet med andre tog, i for eksempel storbyene oppe i nord.

1.klasse på toget

Ooty

Vi bodde som ekte backpackere mens vi var på tur! Vi sov på doorm for 10 kr natta! Jeg var igjen forberedt på å sove med verdisakene under puta, puste inn dårlig ånde av en inder ved siden av meg, sove med kakerlakker og dele rom med 20 svette indere. Men heldig nok en gang! Vi var kun fire på et rom, altså fire av oss, og rommet var helt fritt for insekter (ikke engang mygg!), på grunn av den lave nattemperaturen, som lå på rundt 8 grader (noe som var veldig kaldt siden vi er vant med over 25 grader i Pondy).Vi lå og frøs om nettene selv om vi lå med fire ulltepper, fordi doormen vår var mer eller mindre et utehus/fuglehus. Det var lite isolasjon og åpne hull i taket så fugler fløy ut og inn. Første dagen bæsjet en fugl i skoene til hun som sov nærmest hullet, haha! Vi hadde fin vestlig do, men ingen dusj. Jeg fikk også testet ut indisk spyling, da jeg var tom for dopapir...(advarsel: strålen er brutal og vannet er kaldt!) Man kan jo ikke være i India uten å prøve indisk spyling!

Fuglehuset vårt

Ooty var en flott by som faktisk hadde ganske lik natur som Norge. Det var godt å føle seg litt som hjemme, og siden temperaturen var som en norsk sommer! Deilig å ikke svette så mye, takle å ha håret hengende ned og faktisk orke å gå turer ute i sola. Fantastisk!

Et lite stykke Norge

Første dagen var vi på tivoli. Testet ut bumpebilene, tok en tur ut i space`n med 3D simulator og kjørte tråbåt. På kvelden hang vi på en «Free Willy» cafè og spilte spill. Vi hadde lest i Lonely Planet boka at man her kunne «eat pizza, play games and hang out with the local cool kids». Vel, det var bare oss der...

På lørdag dro vi på lang tur i skog og mark! Vi ville benytte oss av muligheten til å gå turer og se naturen. Vi fant oss en lokal guide, Seni, som skulle ta oss med rundt i ulike områder: Village city, tiger territory, waterfall og te-plantasjer. Alt på en og samme tur, 1,7 km å gå og vi var ute i ca 9 timer. Vi tok den lokale bussen (med full styrke bollywoodmusikk, btw, for her har ikke folk sin egen ipod) til Village city, hvor reisen startet. Vi ble litt skuffet da vi skjønte at Village city kun var ett hus ute i skogen. Vi fikk lov til å gå inn, og det morsomme var at de hadde tv! Tiger territory var et stort område i skogen hvor det fantes tigre. Vi så ingen dessverre men vi hørte en tiger knurre! Guiden skulle vise oss et tre hvor det ofte sov tigre, men da vi nærmet oss hørte vi et knurr, guiden snudde seg og begynte å løpe tilbake: «danger, danger, go back go back!» Plutselig ble turen litt mer spennende! Vi så også fersk tigerbæsj på veien, samt klorespor i treet. Neste post var Waterfall, noe som var også litt skuff, haha (se bilde). Jeg hadde sett for meg en fin stor foss som man kunne bade i, men den var litt mindre enn som så... Te-plantasjen var et område med masse te-busker.... Well, fear enough! Jeg likte tiger området best! 25 kr kostet det for en guidet 9 timers skogstur! Veldig ok! :) Det morsomme var at vi i ettertid fant ut at Seni faktisk står anbefalt som local guide i Lonley Planet boka!

Village

Ut på eventyr!

Fersk tigerbæsj!

Tiger kloremerker

WATERFALL!

På søndag var vi på gudstjeneste i Baptist kirken. Pastoren tok kontakt med oss første dagen vi kom, og han inviterte oss på gudstjeneste etterfulgt av lunsj hjemme hos han og familien. Vi var 13 stykker som fikk varm lunsj (les middag), dessert og kaffe. Indere er virkelig gjestfrie!

Patoren og familien

På mandag tok vi Nilgiri Railway Mountain Train; «A fairytale journey into the heart of mother nature». Toget står på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder og «er en liste over natur- og kultursteder som har særlig betydning for menneskeheten».Det var en flott togtur på 4 timer! Funfact: I hver tunnel plystret, jublet og ropte inderne... jeg spurte hvorfor: «fordi det er gøy!» Jeg likte det, og slang meg på trenden!

Det morsomme var at jeg satt ved siden av en indisk familie (det var kun ett sete ved siden av meg, men mannen, kona og ungen bytte på å sitte ved siden av meg). Jeg tenkte at jeg denne gangen skulle være mer indisk enn norsk, og dro fram all snacksen jeg hadde (jeg tar alltid med meg veldig mye...) og delte sjokolade, kjeks, potetgull, og sukkertøy. Så begynte de å trekke frem den lille snacksen de hadde (ca 1/4 av det jeg hadde), og insisterte på å dele med meg....

En bra tur med andre ord!

Moonwalk og hardbarka indere!

Forrige helg dro vi på en tur, «Moonwalk», arrangert av kulturstudier, til byen Tiruvannamala som ligger 3 timers busstur fra Pondi. Hensikten med turen var å hylle Michael Jackson! Hundrevis av indere skulle møtes og «moon walke» langs asfalten rundt et fjell i 1,4 km.... (Haha, vel, det stemmer kanskje ikke helt da... men det hadde vært sykt gøy!) En liten overdrivelse der; Vi gikk derimot en Full Moon Walk, en slags pilgrimsferd, rundt det hellige fjellet Arunachala, 1,4 km langs asfalten fordi det var fullmåne. Hver gang det er fullmåne (en gang i måneden), er det mange som fast går denne hellige ferden. Alle mennesker og alle religioner er velkomne til å ta den hellige reisen for «å rense seg», men turen er hovedsaklig for hinduer som tilber sin gud, Shiva. Hinduer ser på fjellet som et symbol på Shiva som har månen på hodet, hvor fjellet symboliserer ild. Det var mange templer på veien rundt fjellet, hvor hinduene gjorde et renselse-ritualet, som gikk ut på å ta hendene over et bål med ild, etterfulgt av å så ta hendene over ansiktet.

Et av templene langs veien

Her ser dere et tempel og
 det hellige fjellet i bakgrunnen

Langs gata var det tiggere hele veien, og til og med noen handikappede. Det er første gang jeg har sett noen handikappet her i India, fordi de ofte blir «skjult» i mange samfunn og de skal ikke vises frem. Det var masse kuer i gatene her (mye mer enn hva vi ser i Pondicherry), og det satt mange oransje, hellige menn, kalt saduer og spilte instrumenter bortover gata. Itillegg så vi noen søte aper på veien (se det søte bildet)

Hellig ku

Se så skjønn!

Hellige saduer

Jeg hadde fått beskjed om at vi skulle på fjelltur, så jeg hadde stappet sekken min full med snacks og godteri for hele turen (egentlig nok snacks til en hel familie... tung sekk!) Men siden vi derimot gikk rundt fjellet og ikke over, var det typisk nok kiosker hele veien!

Det var stappfullt med folk som gikk på rad og rekke langs bilveien. Det var heldigvis lite trafikk, kun noen få biler, og noen nød-tuktuk for de som ikke holdt ut hele runden... Det var mange hundre mennesker som gikk ferden sammen. Kvinnene stilte, som alltid opp, like glamorøse i saree, uten noen ryggsekk, kun noen få med veske. Og her kommer jeg med mine liter vann & brus og kilovis med snacks, svett i «treningsklær», joggesko og ryggsekk. Ikke like glamorøst nei!

Alle inderne gikk hele runden barbent, fordi det står for hellighet og renslighet. Vi skandinaviske er dessverre ikke like hardbarka som inderne, så vi sverget til joggeskoa! Jeg prøvde å gå et stykke barbeint, men fant fort ut at jeg er ingen inder!

(Full) Moonwalk

Vi hadde fått beskjed om at vi skulle spise på restaurant når vi kom frem og så frem til det så slitne som vi var. Og så naiv som jeg er, hadde jeg gledet meg til å sitte ned på en koselig, fin resturant og jeg hadde (de siste 10 km) tenkt på at jeg ville bestille pizza når jeg kom frem. Veeel, det var mer en svett og overfylt kantine enn en restaurant, vil jeg si... Det var det ikke snakk om noe reservert bord nei; her var det bare å kaste seg ned på første ledige plassen man så. Vi stod, som noen slitne pilgrimere og passet på ulike plasser og bord som så ut til å snart være ferdig. Ingen meny var det å få heller; vi fikk kun ramset opp noen retter på indisk. Jeg visste ikke hva alt var, men så fort jeg hørte «vegetables noodles», var jeg redda.

Det var alt i alt en morsom (men slitsom) opplevelse!

Som jeg pleier å konkludere med: Welcome to India! Og; Indere er hardbarka!

Helgetur til Mahabalipuram!

Forrige helg var vi en gjeng som dro til Mahabalipuram, en tempelby som ligger ca to timer fra Pondicherry. Vi ville ta bussen dit, siden vi hørte at bussen kun kostet 6 kr mens å bestille taxi kostet 60 kr pr pers. Når vi kom til bussen kostet det derimot hele 12 kr, fordi det var en finere buss, med aircondition. Å ta bussen var en opplevelse i seg selv. Jeg mener det er viktig å oppleve India fra innsiden og ikke bare gjennom sin vestlige boble, derfor ville vi ikke ta taxi som noen hvite rikinger, men heller ta bussen sammen med de lokale. Men jeg må innrømme at jeg hadde litt angst før turen, og var redd for å bli stående i en stappfull buss, i en gjeng med indiske menn som står svetter over deg i to timer.... Men heldigvis ble opplevelsen mye triveligere enn som så! Bussen var ikke stappfull, og jeg ble sittende bakerst mellom to indiske kvinner. Hun ene jeg satt med dro opp en kjekspakke og Cola spurte om jeg ville ha (jeg sier ikke nei takk til sjokoladekjeks). Jeg har litt lyst å begynne å dele ut kjeks på bussen når jeg kommer tilbake til Norge, men da tror jeg folk blir redde og lurer på hva som er galt med meg... Jeg fortalte Grace (som jeg fikk vite at hun het) at sånn gjør man aldri i Norge, men at jeg syntes det var veldig koselig, og da var vi i gang og snakket om hvordan ting var annerledes i Norge og forskjeller fra India. Så her lærte vi begge noe nytt! Grace var fra Chennai og ga oss nummeret hennes og sa at vi måtte ringe hvis vi var i byen, slik at vi kan komme på besøk og at hun kan vise oss rundt. Indere er hyggelige =) En spennende og lærerik busstur!

Grace til venstre ;) Indere generelt er ganske små, så jeg føler meg som en kjempe på mine 164 cm!

Etter vi gikk av bussen, tok vi tuktuk til hotellet, med anlegg og partylys! Vi kjørte rundt med full styrke bollywoodpartymusikk og blå partylys (følte virkelig jeg kjørte rundt i mini-russebil!).

Partytuktuk

Mahabalipuram er kjent for sine steintempel-turistattraksjoner og utskjæringer. Det kostet 10 rp for indere og 250 rs for «others» å ta denne runden. Turistpriser sa du...? Vi tok runden innom fem ulike attraksjoner, tok noen fine bilder av templer og steinstatuer, og svetta som en gris, as always! Den store steinen (se bildet under) kalles Krishnas butterball. Historien sier at britene prøvde en gang i tiden å flytte på steinen med et forsøk med 12 elefanter, men det gikk ikke så bra...

Turistpriser

Krishna Butterball

Bortsett fra å være turister, ble det litt shopping, og ellers slappe av ved bassenget på hotellet. Lørdagkveld fant vi en liten reggie-bar hvor vi satt og tok noen drinker. Mens vi satt her, gikk strømmen og hele byen ble mørk, bortsatt fra vår lille bar. Der vi satt gikk nemlig lysene på batteri! Klokken 23 fikk vi beskjed om å trekke inn, for da stenger egentlig hele byen. Men hvis vi skrur av lysene, og er «stille», så går det fint. Så vi ble sittende inne med stearinlys og spille kort mens folk på bordet bak oss drev helt åpent med kjøp og salg av hasj....

På vei hjem traff vi på noen gutter som gikk rundt med en hyllest til Ganesh (en hinduistisk gud) som ble feiret som en slags festival fra onsdag til søndag forrige uke. Rundt i gatene hele søndagen gikk folk rundt med Ganesh statuer og ild, og feiret Ganesh sin bursdag.

På vei hjem tok vi igjen bussen. Denne gangen fikk vi en dårligere buss, som da kostet 6 kr, men fortsatt ingen svette menn hengende over meg. Vi ble ikke tilbudt kjeks og brus denne gangen, men en selger ble plutselig plukket opp av bussen og solgte varm snacks til de sultne... når han var ferdig, stoppet bussen midt på veien og selgeren tuslet videre.... Oppleve India fra innsiden!