Da har backpackingen begynt for alvor.
Jeg reiser sammen med to jenter, Hanna-Marie og Ingvild. Itillegg
reiser vi mye av ruten sammen med to til, Inger og Hanna.
Første stopp: Mumbai.
Mumbai er en storby full av kontraster.
I det vi ankommer flyplassen og kjører inn mot sentrum, føles det
som om vi er i et annet land. Førsteinntrykket jeg får er “Doha”,
hovedstaden I Qatar. Store, fansy bygninger, blå/grå cool-cabs,
store veier og mye trafikk. Når vi kjører litt lenger inn I byen,
er vi tilbake igjen i India: utedo-lukt, søppel, tiggere som kommer
til bilene mens vi venter på trafikklys, folk som sover ute, kuene i
gata og alle inderne som sitter på motorsykkel og stirrer mens man
kjører forbi. Det er rart at man i det ene øyeblikket kan være et
helt annet sted, for så å komme rundt hjørne og være tilbake i
India igjen.
Livet som backpacker har sine glade
dager, samt sine harde dager! Mumbai er overprisa og veldig dyrt i
forhold til resten av landet. På vårt backpacker-budsjett fant vi
Hotel Everest, i bydelen Colaba, sør i Mumbai, hvor vi for det meste
befant oss på disse tre dagene. Hotellet liknet på et spøkelseshus,
og det var kakelakker på størrelse med tommelen min på badet hver
kveld! Det var harde tider! Jeg skrek så høyt den første kvelden
at resepsjonisten kom inn og sa at jeg vekket de ande gjestene på
hotellet, så han måtte drepe monsteret. Så servicen var det ikke å
klage på!
Jeg hadde lest i Lonely Planet boka før
vi kom hit at det var lett å være med som en “extra i en
Bollywood film. Det hadde jeg lyst til å teste ut. Vi spurte et
reise-kontor om de hadde noen tips, “Just a second” sa han og
forsvant ut, ble borte noen minutter, og kom tilbake “Come, come,
now, yes”. Vi fikk faktisk en rolle med en gang! Det var ikke en
storfilm, men en “shortfilm”, som ble filmet rett ute på gata.
Hun som spilte med oss var visst ganske kjent i B-bransjen. Men jeg
var så «exited» at jeg glemte helt å spørre hva skuespilleren
het (så jeg kunne googlet henne I ettertid) og hva filmen het (sånn
at jeg faktisk kan se den på youtube en dag i fremtiden...). Jaja.,
haha, sånn kan det gå. Vi holdt bare på i en halvtime og jeg
tjente hele 400 rs! Det er faktisk ganske bra betalt. I Lonley planet
står det at man må regne med å bruke hele dagen hvis man skal være
med som “extra” og for det meste sitte og vente, og tjene 500 rs
etter en hel dag! Min rolle gikk ut å gå nedover gata, snakke
norsk, virke forvirret og gi fra meg mine rosa-pels slippers! Gøy
opplevelse med andre ord! Så, hvis noen ser meg på youtube en dag,
let me know :)
Vi var på kino i Mumbai og så den
romantiske komedien “Jab Tak Hai Jaan”. To av bollywoods mest
kjente skuespillere var med, Shahrukh Khan og Katrina Kaif. Den var
gøy å se en storfilm med to store kjendiser, men samtidig valgte vi
litt feil film. Denne filmen var like mye hollywood som bollywood
fordi handlingen tok sted i London med masse hvitinger men vi fikk
oppleve litt Bollywood, med mye sang og dans og kleine replikker vi
ikke forstod (siden de snakket hindi). Det var 10 minutters pause
midt i filmen. Da skrudde de filmen av og lysene på så kunne man gå
på do og kjøpe mer snacks. Jeg savnet smågodt, ellers hadde de
popcorn og iskrem. Filmen varte i 4 timer, som er vanlig lengde i
B-bransjen.
Vi var på guidet tour i Asia`s mest
befolkede slum“Dharavi”,
hvor “Slum dog millionaire” ble spilt inn. Jeg hadde et veldig
snevert syn på slummen, jeg trodde bare fattige mennesker “bodde”
her og ikke gjorde noe annet enn å tigge. Men vi fikk se den sanne
historien bak slummen, og ikke bare den negative delen som blir visst
på tv-skjermen. Dharavi er et eget fungerende samfunn. Det bor over
1 million mennesker der, et hindu området og et muslimsk. “Husene”
hver familie bor i, er kun et lite rom på ca 6 km2, med et lite
“kjøkkenhjørne” uten bad. Her bor det kanskje 8 stykker. For
dette betaler de rundt 4000 rs for leie hver måned! Visste du at de
må betale leie i slummen? Mulig jeg er naiv, men jeg har ikke tenkt
på det ihvertfall... De må også betale for vann og strøm de
bruker. 1 million mennesker deler 700 toalett, noe som betyr at ca
1700 mennesker deler èn do. Staten har lovet å vaske toalettet en
gang i uken, men det blir kun gjort en gang i måneden. De har ulike
fabrikker, gjenbruksstasjoner og butikker. De fleste har en type
jobb, hvor dagslønnen ligger på rundt 150 rs. Barna går på skole,
kvinnene lager mat og mennene gjør tyngre arbeid. Gjennomsnittlig
levealderen ligger på 55 år. De bruker ingen form for beskyttelse i
arbeidet, noe som gjør at kroppen blir skadet. Det var overraskende
lite kriminalitet i slummen, under 1 %. Det var masse geiter og
katter der, og ingen kuer og hunder, som er tilfellet i resten av
landet. Og vi så faktisk et spillmaskin i slummen!! Sånn gammel som
befinner seg i bowlinghallen, med en stikk som du styrer superhelten
bortover med. Av pengene vi betalte for turen, gikk 80 % til
samfunnet i slummen. Det var ikke lov å ta bilder der, for å vise
respekt til de som bor der og ikke gjøre de til en «exposed»
turistattraksjon. Det var en lærerik opplevelse og bra å få se
slummen bak kulissene.
Turistattraksjoner vi var innom:
Gateaway of india:
Kjent "laundary" sted:
Moskee Haji:
Masse tiggere på veien opp til moskeen
Mc Donalds! Mc Veggie!
Mc delivery!

