Ut på eventyr!: Mumbai!

Da har backpackingen begynt for alvor. Jeg reiser sammen med to jenter, Hanna-Marie og Ingvild. Itillegg reiser vi mye av ruten sammen med to til, Inger og Hanna.

Første stopp: Mumbai.

Mumbai er en storby full av kontraster. I det vi ankommer flyplassen og kjører inn mot sentrum, føles det som om vi er i et annet land. Førsteinntrykket jeg får er “Doha”, hovedstaden I Qatar. Store, fansy bygninger, blå/grå cool-cabs, store veier og mye trafikk. Når vi kjører litt lenger inn I byen, er vi tilbake igjen i India: utedo-lukt, søppel, tiggere som kommer til bilene mens vi venter på trafikklys, folk som sover ute, kuene i gata og alle inderne som sitter på motorsykkel og stirrer mens man kjører forbi. Det er rart at man i det ene øyeblikket kan være et helt annet sted, for så å komme rundt hjørne og være tilbake i India igjen.

Livet som backpacker har sine glade dager, samt sine harde dager! Mumbai er overprisa og veldig dyrt i forhold til resten av landet. På vårt backpacker-budsjett fant vi Hotel Everest, i bydelen Colaba, sør i Mumbai, hvor vi for det meste befant oss på disse tre dagene. Hotellet liknet på et spøkelseshus, og det var kakelakker på størrelse med tommelen min på badet hver kveld! Det var harde tider! Jeg skrek så høyt den første kvelden at resepsjonisten kom inn og sa at jeg vekket de ande gjestene på hotellet, så han måtte drepe monsteret. Så servicen var det ikke å klage på!

Jeg hadde lest i Lonely Planet boka før vi kom hit at det var lett å være med som en “extra i en Bollywood film. Det hadde jeg lyst til å teste ut. Vi spurte et reise-kontor om de hadde noen tips, “Just a second” sa han og forsvant ut, ble borte noen minutter, og kom tilbake “Come, come, now, yes”. Vi fikk faktisk en rolle med en gang! Det var ikke en storfilm, men en “shortfilm”, som ble filmet rett ute på gata. Hun som spilte med oss var visst ganske kjent i B-bransjen. Men jeg var så «exited» at jeg glemte helt å spørre hva skuespilleren het (så jeg kunne googlet henne I ettertid) og hva filmen het (sånn at jeg faktisk kan se den på youtube en dag i fremtiden...). Jaja., haha, sånn kan det gå. Vi holdt bare på i en halvtime og jeg tjente hele 400 rs! Det er faktisk ganske bra betalt. I Lonley planet står det at man må regne med å bruke hele dagen hvis man skal være med som “extra” og for det meste sitte og vente, og tjene 500 rs etter en hel dag! Min rolle gikk ut å gå nedover gata, snakke norsk, virke forvirret og gi fra meg mine rosa-pels slippers! Gøy opplevelse med andre ord! Så, hvis noen ser meg på youtube en dag, let me know :)

Vi var på kino i Mumbai og så den romantiske komedien “Jab Tak Hai Jaan”. To av bollywoods mest kjente skuespillere var med, Shahrukh Khan og Katrina Kaif. Den var gøy å se en storfilm med to store kjendiser, men samtidig valgte vi litt feil film. Denne filmen var like mye hollywood som bollywood fordi handlingen tok sted i London med masse hvitinger men vi fikk oppleve litt Bollywood, med mye sang og dans og kleine replikker vi ikke forstod (siden de snakket hindi). Det var 10 minutters pause midt i filmen. Da skrudde de filmen av og lysene på så kunne man gå på do og kjøpe mer snacks. Jeg savnet smågodt, ellers hadde de popcorn og iskrem. Filmen varte i 4 timer, som er vanlig lengde i B-bransjen.

Vi var på guidet tour i Asia`s mest befolkede slum“Dharavi”, hvor “Slum dog millionaire” ble spilt inn. Jeg hadde et veldig snevert syn på slummen, jeg trodde bare fattige mennesker “bodde” her og ikke gjorde noe annet enn å tigge. Men vi fikk se den sanne historien bak slummen, og ikke bare den negative delen som blir visst på tv-skjermen. Dharavi er et eget fungerende samfunn. Det bor over 1 million mennesker der, et hindu området og et muslimsk. “Husene” hver familie bor i, er kun et lite rom på ca 6 km2, med et lite “kjøkkenhjørne” uten bad. Her bor det kanskje 8 stykker. For dette betaler de rundt 4000 rs for leie hver måned! Visste du at de må betale leie i slummen? Mulig jeg er naiv, men jeg har ikke tenkt på det ihvertfall... De må også betale for vann og strøm de bruker. 1 million mennesker deler 700 toalett, noe som betyr at ca 1700 mennesker deler èn do. Staten har lovet å vaske toalettet en gang i uken, men det blir kun gjort en gang i måneden. De har ulike fabrikker, gjenbruksstasjoner og butikker. De fleste har en type jobb, hvor dagslønnen ligger på rundt 150 rs. Barna går på skole, kvinnene lager mat og mennene gjør tyngre arbeid. Gjennomsnittlig levealderen ligger på 55 år. De bruker ingen form for beskyttelse i arbeidet, noe som gjør at kroppen blir skadet. Det var overraskende lite kriminalitet i slummen, under 1 %. Det var masse geiter og katter der, og ingen kuer og hunder, som er tilfellet i resten av landet. Og vi så faktisk et spillmaskin i slummen!! Sånn gammel som befinner seg i bowlinghallen, med en stikk som du styrer superhelten bortover med. Av pengene vi betalte for turen, gikk 80 % til samfunnet i slummen. Det var ikke lov å ta bilder der, for å vise respekt til de som bor der og ikke gjøre de til en «exposed» turistattraksjon. Det var en lærerik opplevelse og bra å få se slummen bak kulissene.

Turistattraksjoner vi var innom:

Gateaway of india: