mandag 27. april 2015

Livet som praktikant på ambassaden og møte med Erna!

På middag med Erna. En helt vanlig torsdag.
Erna i rampelyset!

Nå er det lenge siden jeg har skrevet blogginnlegg. Mye har skjedd siden sist og nå skal jeg fortelle litt om hvordan det er å være praktikant på ambassaden.

Arbeidsdagene går fra 8.30 – 16.30, mandag til fredag. Det er seks utsendte diplomater og rundt 20 lokale medarbeidere som jobber på ambassaden. Siden jeg er den eneste praktikanten får jeg prøve meg på flere områder og ulike utfordringer innenfor ambassaden. Jeg jobber blant annet med temaer innenfor FN, utdanning, barn, likestilling, bærekraftig utvikling, ernæring etc.  Mine arbeidsoppgaver varierer fra å delta på møter/seminarer/konferanser og skrive rapport fra disse, skrive og publisere artikler på hjemmesiden vår, være med på planlegging av arrangementer og møter, administrative oppgaver (f.eks bestille hotell, booke restaurant osv). Og til det store spørsmålet: Lager du masse kaffe? Det hender at jeg må lage kaffe men det er sjelden. Jeg har derimot blitt ekspert på å printe ut masse papirer og stifte de sammen. Med andre ord; arbeidsoppgavene er varierte. Generelt lærer man mye om hvordan den norske regjeringen fungerer samt hvilke interesser og prioriteringer Norge har.
Pulten min - this is where the magic happens!

Forrige uke hadde vi besøk av statsminister Erna Solberg her i Hanoi, noe som var en svært spennende og lærerik opplevelse. Det var veldig mye arbeid og mye forberedelser i forkant, mye mer enn jeg kunne forestilt meg. Men det var helt klart verdt hvert eneste minutt. Jeg fikk være med på mye spennende møter og arrangementer med Erna, noe jeg sannsynligvis ikke får muligheten til igjen. Det har ikke vært en norsk statsminister i Vietnam siden 1996, så jeg hadde ganske flaks at det skjedde akkurat nå mens jeg var her. Hovedgrunnen til Ernas besøk i Vietnam var promotering av de nye bærekraftige utviklingsmålene som tar over for tusenårsmålene (MDGs) i slutten av 2015. Erna er co-chair i MDG Advocacy Group under selveste UNSG Ban Ki-moon sammen med Rwandas president Paul Kagame. Under hennes besøk i Hanoi deltok hun i en paneldiskusjon i et MDG seminar. Grunnen til at hun kom til Vietnam er fordi Vietnam er på topp når det gjelder MDGs resultater og hva de har oppnådd, særlig når det gjelder fattigdomsreduksjon. Vietnam oppnådde mellominntektsland status i 2010. Utvikling her i landet skjer i et økende tempo. Mange har smarttelefoner og de fleste har råd til å kjøpe seg en motorsykkel. Men det er fortsatt store utfordringer i de rurale områdene på landsbygda og særlig i de etniske minoritetsgruppene hvor de fortsatt sliter med betydelig fattigdom.
Erna på MDG seminar





Norway-Vietnam Friendship konsert

I slutten av mars hadde vi også besøk i Hanoi, da av en norsk delegasjon fra Stortinget som deltok på den internasjonale konferansen IPU (Interparlamentariske union) som hadde sitt 132 årsmøte i Hanoi. Over 2000 diplomater fra hele verden møttes i Hanoi for å diskutere bærekraftig utvikling og fremtiden videre. IPU var det største arrangementet arrangert i Vietnam noensinne. 

Jeg kan i hvert fall si at jeg lærer mye og man må være ekstra selvstendig når man er den eneste praktikanten og må klare seg selv. Da blir også lærekurven enda høyere. Dagene som praktikant er varierte. Man må med andre ord være forberedt på alt fra å stifte sammen papirer til å mingle med statsministeren!





søndag 1. mars 2015

Happy Lunar New Year!

Jeg har kamera hvor jeg kan snu skjermen og ta selfie :-)



Happy Lunar New Year eller Chinese New Year som det også kalles. 19.Februar var nyttårsaften i den kinesiske kalenderen som de også følger i Vietnam. TET kalles feiringen som er den lengste ferien i året og foregår på samme måte som vi feirer jule- og nyttårsfeiring i Norge. Folk reiser hjem til familiene sine og bare slapper av og spiser masse mat i ca en ukes tid. Alt er stengt. Hanoi som er så voldsomt hektisk og travelt året rundt har en dødtid akkurat rundt TET. Jeg var i Hanoi i begynnelsen av TET og det var utrolig rolig og behagelig. Lite folk, veeeldig lite trafikk. Jeg kunne faktisk gå over veien uten stress. Wow. Sykt. Digg. Noe som også var artig var å se folk forberede seg før TET og at folk kjøpte disse trærne og tok de med seg hjem på motorsyklene sine. Det er jo virkelig ingen begrensning hva folk tar med seg bakpå syklene sine og det er veldig gøy å observere! J Det finnes rundt 40millioner motorsykler i Vietnam så det vil si at ca halvparten av befolkningen (90mill) eier en motorsykkel. Derfor sliter Vietnam også veldig med forurensning og er et av verdens mest forurensede land. Bil er ekstra dyrt i Vietnam fordi du må betale mye skatt og det er det få som har råd til derfor er det få biler.
TET-tre bakpå motorsykkelen

Plate bakpå motorsykkelen

Enda et tre bakpå


2015 er “the year of the Goat”. Hvert år har et ulikt dyretegn og det finnes tolv ulike tegn. Hvis du er geit betyr det at du er født i geitas år og at dette året vil bringe deg ekstra lykke og suksess. Dette gjelder hvis du er født i årene: 1919, 1931, 1943, 1955, 1967, 1979, 1991, 2003, 2015, 2027. Lucky numbers: 2,7. Lucky colors: brun, rød og lilla.


Et TET-tre er et tre alle kjøper for å ha hjemme i stua, akkurat som vi kjøper juletre til jul. Det finnes to ulike, et tre med orange frukt på (lurer du på om man kan spise frukten? Det har jeg også spurt om. Nei du kan ikke det fordi treet sprayes med kunstig greier for at den skal holde seg lenge) og den andre er et Peach blomstertre. Man henger ”greetings cards” på treet fra venner og familie.
I stedenfor å gi gaver, er det tradisjon å gi de yngste og de eldste i slekta penger, kalt ”lucky money”. De yngste trenger penger for å kunne bygge seg en karriere og de eldre som er pensjonerte trenger penger fordi pensjonen er ikke til å leve av her.
Peach Tree

Fruit Tree



I forbindelse med TET hadde vi en uke fri fra jobb. Jeg reiste til Hoi An og Da Nang som ligger ca midt i landet sammen med Filippa (praktikant fra den svenske ambassaden) og Annika (finske ambassaden). Her var det varmere og sol, det ble både strand og sightseeing. Hoi An var utrolig koselig sted. Rolig, lite og søtt. Veldig stor forskjell fra Hanoi! Hadde vært noe annet å bodd der for å si det sånn. Kan ikke sammenliknes engang. Men veldig turistifisert og stappa med backpackere så det mistet liksom litt sjarmen pga det. Det var liksom ikke virkelig Vietnam. Føler Hanoi er mye ekte Vietnam. Hoi An skal visst være et av verdens mest romantiske steder. Vi leide sykler og syklet rundt. Veldig fint. Fikk vondt i rumpa da. (Rumpa mi tåler ingenting! Hun er ikke vant til å sykle….)





Selfie-stick




Tradisjonell Vietnamesisk kjole


Da Nang var en større by, kun 30 min taxi fra Hoi An, fancy dragebru med flammer og ellers masse lyseffekter rundt om i byen om kvelden. Stilig men ellers lite å se i byen. Tror Da Nang er 3.største byen i Vietnam. Det beste med hele turen var at vi leide skutere og kjørte opp på fjellet langs en kystvei som heter ”Hai Van Pass”. Det var helt fantastisk. Det var lite trafikk så vi slapp og stresse over den crazy trafikken her, det var varmt og strålende sol, kjempe utsikt langs kysten oppover fjellet. Bucketlist attraksjon – check - uten at jeg visste om det engang! Veldig stas! For de som har sett ”Top Gear Vietnam Special” så er denne veien kjent i Lonely Planet boka fra den episoden, hvor de blant annet kjører langs den veien. Det gikk overraskende bra å kjøre, det var lette skutere å håndtere og ingen problem med så lite trafikk på veien. Neste dag gjorde vi det samme, leide skutere og kjørte denne gangen oppover ”Monkey mountain” (vi så ingen aper) og gjennom en skogsvei for å komme til en te-plantasje. Og på toppen av fjellet satt selveste Ho Chi Minh. Vi besøkte også en stor kvinnelig statue av Buddha på vei til Monkey Mountain. Det var også stilig men Hai Van Pass var drømmen!

Random par som tar bryllupsbilder oppe ved Hai Van Pass







Utsikt langs Hai Van Pass









Skuter`n min







Annika foran, Filippa bak



Female Buddha ny i 2010

Random familiebilde 


Utsikt fra toppen av Monkey Mountain

Ho Chi Minh

(Sorry, jeg er treg til å skrive blogginnlegg… jeg vet jeg lovet å skrive om jobben i dette innlegget men det kommer i neste innlegg! Følg med, følg med!)