 |
| Shibuya Crossroad - Verdenskjent lyskryss |
For de som ikke vet hva jeg gjør i Japan: Jeg er her for å
ta internship med United Nations Information Centre i Tokyo.
Første uka i Japan og storbyen Tokyo har vært spennende,
utfordrende, slitsom og morsom. For de som ikke vet det, reiser jeg helt alene,
jeg kjenner ingen og jeg snakker ikke japansk. Dette i seg selv er ganske
utfordrende. Og det er ikke så mange som snakker engelsk her. Jeg trodde de
fleste snakket engelsk i storbyen, men de fleste jeg har spurt om veien og når
jeg handler på butikken/restaurant/kafè, kan generelt ikke engelsk. Som oftest går det bra ved
at man bruker kroppsspråk, og når man handler på butikken trenger man egentlig
ikke forstå hva de sier siden tallet på hvor mye man skal betale står på kassa.
Og ellers generelt må jeg bare se på bildene og gjette meg til hva det er og
håpe på det beste! Men det er likevel fort gjort at det blir misforståelser. Nå
istad var jeg hos den lokale grønnsaksforhandleren rett rundt hjørne og skulle
kjøpe meg bananer. Jeg peker på bananene og sier ”banana” og hun peker på bananene
og sier noe på japansk og jeg sier ”Hai” som betyr ja (for jeg trodde hun
spurte om det var bananene jeg ville ha) men hun spurte tydeligvis om jeg ville
ha 2 pakker bananer, så hun ga meg 2 pakker = 1 pakke er 5 bananer så jeg
gikk derfra med 10 bananer!! HA HA!!
Jeg har lært meg noen japanske ord som:
Arigato = Takk, Doumo-Arigato = Tusen takk, Konnichiwa = Hei, Summimasen =
unnskyld meg, Sayounara
= Hadet, deguchi = exit, Ikura desuka? = how much?, Hai = ja, lie = nei.
Men det kan være litt skummelt å bruke japanske ord og late
som jeg kan japansk fordi da tror de ofte at jeg snakker japansk og begynner å
si masse japanske ting til meg. For eksempel når jeg skal spørre om veien og
starter med å si ”Summimasen”, Shibuya? (navnet på stedet jeg skal), så
begynner de å forklare veien på japansk. Så noen ganger er det faktisk bedre å
bare begynne med ”Excuse me” med en gang! I tillegg uttales visst R som L her.
Jeg skulle bestille meg Ramen som er navnet for egg-nudler men de skjønte ikke
hva Ramen var, de skjønte heller ikke noodles, og ikke engang pasta. Så da gikk
jeg hjem og kokte meg nudler i stedet…. lol...
 |
| Udon (tykke nudler) med beef og fritert søtpotet! Nam! Og ja, jeg klarer delvis allerede å spise med spisepinner! Det går sakte men det går ihvertfall |
For øyeblikket bor jeg i et kollektiv sammen med fem andre, alle fra ulike land. Men jeg skal snart flytte fordi vi har mus/rotter som løper rundt i dusjen og på kjøkkenet... huset er gammelt så de kommer seg gjennom no hull i gulvet... og det er jo litt kjedelig....
Det er flere interessante ting jeg har lagt merke til
etter den korte stunden jeg har vært her:
- - Jeg har bare sett små hunder (type chihuahua-størrelse
men det er ikke chihuahua). Jeg fikk høre at stor hund betyr at man er rik og
har et stort hus fordi de er så mange mennesker her og folk bor i små
leiligheter så de har ikke plass til en stor hund
- - Jeg har sett flere som har vaskemaskinen stående
utenfor inngangsdøra fordi det ikke er plass inne
- - Bøker leses fra baksiden og frem, altså coveret
er på ”baksiden” fra hva vi er vant til
- - Det er stille i gatene selv om det er masse
masse folk! Det er rolige nabolag og sjelden bråk. Jeg hadde pakket med meg
masse ørepropper for å kunne sove, men det er jo mer stille mer enn hjemme! Det
er ca 12 millioner mennesker i selve sentrale byen Tokyo, men hvis man regner
sammen hele byområde (Yokohama og Kawasaki) tilsvarer det ca 37 millioner
mennesker! Så man skulle jo tro at det var mye bråk her.
-
Med tanke på hvor mange mennesker det er, skulle
man også tro at det blir mye søppel. Men nei. Ingenting. Ingen søppelkasser
heller. Folk tar med seg søpla i veska og bærer det med seg hjem. Nå skal det
også nevnes at det ikke er ”lov” å spise og drikke ute i det offentlige. Ikke
at man får bot, men det blir sett på som uhøflig. Så da har man jo heller ikke
så mye søppel å bære med seg kanskje...
- - Apropos veske: her bærer alle veske! Både menn
og kvinner. Jeg ser sjeden folk med sekk, bortsett fra skoleelever. Menn bruker
både maskuline så vel som ”dame-vesker” her. De bæres i hånda eller under
skulderen.
- - Nesten alle menn går i dress! Og de fleste
kvinner går i høyhelet sko!
- - Når det er så mange mennesker her, skulle man
tro at det ikke er plass til å sykle på fortauet og at man går som sild i tønne
24/7. Nei. Slik er det ikke. Det er god plass! Og veldig mange
sykler! Det er veldig vanlig. Og det som er
rart og samtidig fantastisk er at mange generalt låser ikke syklene sine! De
står parkert langs veien overalt, mange uten lås! Og de fleste har til og med
elektrisk sykkel! Det er helt utrolig at det går bra! De sier at det er veldig
lite tyveri og kriminalitet generelt her. Og jeg føler meg mer trygg her enn
jeg gjør i Norge! Dette er topp!
- - Togene er rimelig fulle her, spesielt ved rushtiden, når alle skal på jobb og når alle er ferdig på jobb (men jeg har ikke sett noen bli dyttet inn i vogna enda men det er vakter som passer på og sier når dørene kan lukkes) Men det som er morsomt er at det er helt stille på toget. Ingen snakker. Alle står med smarttelefonene sine eller en liten bok. Det er veldig deilig. Det er heller ikke lov å snakke i telefonen på toget.
- - Man finner automater (vending machines) overalt!
De fleste inneholder varme og kalde drikker men det finnes også maskiner med
tobakk og mat.
- - Japan er et kontantland! Alt kjøpes med
kontanter og det er vanlig at folk tar ut flere tusen kroner og bærer på dette
i veska, uten tyveri. Det finnes kortautomater men de brukes ofte ikke. Valutaen
er Japanske Yen (JPY), 100 JPY tilvarer ca 6 kr. Prisnivået er relativt dyrt og
ligger på noen ting på nivå med Norge. For eksempel husleie. Men du kan også få
et måltid ute på restaurant til 30 kr, type nudler på tradisjonelt sted.
- - Folk spiser generelt alene på restauranter/
kafèer og man sitter ofte bortover, langs på barkrakker. Og alle sitter med
mobilene sine. Smarttelefon. Wi-fi overalt!
- Det alle har hørt så mye om: Verdens mest fancy og avansert toalettsystem! Du kan både velge lyder, auto-vask og til og med auto-tørk! Dæven, det var no annet enn hølet i bakken i India! Men det skal sies at du finner dem ikke overalt. Mange offentlige steder er det vanlig men vi har det for eksempel ikke der jeg bor...
 |
| Slik er det vanlig for folk å sitte og spise alene på Japanske spisesteder |
 |
| Bok bak-fram |
 |
| Vaskemaskin utenfor |
 |
| Hverdagsluksus! |
Det kan være ganske forvirrende å komme seg rundt i Tokyo. Spesielt når jeg skal nye steder, da må jeg bruke lang tid på å forberede meg på hvordan jeg kommer meg dit. De har jo hundrevis av ulike toglinjer og stasjonene er jo så store at man går seg vill! Jeg tar toget to stasjoner for å komme meg på jobb, og den stasjonen jeg ankommer har 16 ulike utganger. Så jeg må jo regne med nesten 15min bare inne på stasjonen for å finne toget man skal ta.... =P
Jeg har startet på jobb, og trives veldig bra! Dette er topp! Jeg har det bra! Japan er gøy! Mer om dette kommer snart!
SAYOUNARA!
PS: Jeg hadde satt veldig pris på om dere som leser bloggen skriver kommentar til innleggene :) Det tar ganske lang tid å skrive blogg, og det er mer motiverende å skrive hvis folk kommenterer. Jeg savnet dette i India og Ghana. Jeg vet det var no vanskligheter med å kommentere tidligere, når jeg skrev blogg i India, men jeg har testet det nå og det ser ut til å fungere. Du kan enten logge deg inn på din google-konto eller bare skrive som anonym og skrive hvem du er. Trenger ikke skrive masse, kanskje bare en setning. Jeg setter uansett veldig pris på det. Tusen takk :-)
