Lett blanding & fun facts...

Jeg glemte å fortelle dere i forrige blogginnlegg at jeg har flytta! HURRA! Jeg har bodd i den nye leiligheten i 7 uker nå og stortrives! Jeg bor i underetasjen i en blokk og deler fellesområder med fire andre, 3 gutter og 1 jente (det er faktisk 15 rom her så egentlig skal 15 stk dele her men 10 rom står tydeligvis ledig så det er tipp topp tommel opp for Ms Camilla Bourouchou Gullbrekken!!!) Men jeg ser kun noe til to av de, de to andre er ikke-eksisterende. De lever tydeligvis et spionliv og kommer bare ut om natta...(?) Jeg har sett dem bare en gang... Så for meg føles som om jeg kun bor med to gutter. Jeg bor så sentralt at det er helt fantastisk. Jeg trodde ikke jeg kunne være så heldig i en så stor by som Tokyo. Men nå kan jeg faktisk gå til jobben på 15 minutter! :D Jeg er nabo til både Starbucks, supermarked og billig Indisk restaurant med take-away til 25kr (I know, how can I ever go back to Nittedal!!!) Og om ikke dette var nok, så betaler jeg mindre her enn jeg gjorde i rottehuset! Hipp hipp!

Dette er blokka mi

Visste du at.....

I Japan har taxiene automatisk døråpner! Men ingen taxisjåfører snakker engelsk da. Og de kan ofte ikke lese engelsk heller. Så å gi dem adressen på engelsk er ikke alltid bare bare. Fra nå av printer jeg alltid ut adressen  på japansk! Jeg tar ingen sjanser lenger at folk generelt snakker engelsk. For eksempel, her om dagen skulle jeg bestille noe på Indisk restaurant, og jeg ville bestille noe jeg så på plakaten utenfor. Jeg tok bildet med mobilen av plakaten slik at jeg bare kunne vise frem bildet når jeg skulle bestille. Men selvfølgelig snakket personalet der flytende engelsk og skjønte ikke hvorfor jeg viste frem bildet og de lurte på om jeg ikke kunne engelsk… LOL! Japanerne er visst som franskmennene (som nekter å lære seg engelsk fordi de bare vil snakke sitt eget språk?!) Jeg var på immigration office (!!!!) og de kunne ikke engang snakke engelsk der, og papirene jeg skulle fylle ut var også på japansk. Så jeg måtte bare gi opp og komme tilbake med en japansk venn… Men jeg leste i avisa her om dagen at de jobber med saken, at de skal satse mer på engelskundervisning tidligere i skolen og at det skal bedre seg fremover mot OLYMPIC`s 2020 i Tokyo. Tumbs up! Gjør det, gjør det, gjennomfør det!

Karoke er en stor greie her. Jeg trodde jo alle drev med karoke i Japan jeg (hehe) men de gjør ikke det da (skuffa!). Ikke alle liker det. Mest populært blant ungdommer og unge folk og kanskje jenter. Jeg spurte om staffen på jobben ville bli med oss interns ut og synge karoke men de ville visst ikke det. Men man synger ikke karoke sånn du forestiller deg. Man synger ikke foran masse mennesker i en bar. Man synger kun sammen med vennene sine. De har karoke-rom rundt omkring. Så man leier et rom i så mange timer man ønsker, med skjerm med masse forskjellige musikk man velger mellom. Man får også ekstra utstyr til å lage rytmer i tillegg til mikrofonene (sjekk bildet, jeg husker ikke hva det heter). Man kan bestille mat og drikke mens man synger. De er åpne 24/7 så om man vil synge på dagtid eller natten lang, er opp til deg. Prisen varierer og kommer ann på når på dagen det er. Om dagen koster en time i karokerom 6 kr! Mens om natta koster en time 60 kr per person. Jeg har aldri vært glad i å synge og har lite erfaring bortsett fra et par kvelder på Singstar en gang i tiden. Men dette er faktisk veldig gøy. Jeg har prøvd opptil flere ganger, både dagtid og nattid og det kommer til å bli mange mange flere etter hvert! Jeg ser frem til den dagen de får The Fox med Ylvis her på karokemaskinene sine! Det kommer til å bli VILT! Jeg kommer ikke til å klare å slutte å synge. 24/7, baby! FYI, (for your information… Vent, denne forklarte jeg i forrige innlegg så denne burde dere kunne nå… FYI neste gang blir det ingen forklaring) Japanere har hørt The Fox og jeg har spurt om de kan spille den på utesteder og da vet de hvilken sang jeg snakker om, så det er bare et spørsmål om tid før 

den spilles rundt omkring uten forespørsel ;-)

Denne velger du sanger med

God stemning!

En annen morsom greie er ”Purikura” bildeautomatene! Det veldig populært blant unge jenter. Det er bildemaskiner hvor du tar morsomme, redigerte, jenteband liknende bilder. Du kan velge mellom forskjellige klistremerker, mønster, tegn, tema, tekst eller hva det måtte være. Du kan legge på ekstra sminke, du kan forstørre øyne, lepper. Man kan redigere det meste for å si det sånn. Det er veldig gøy! Det er vanlig å gjøre dette minst et par ganger i måneden. KAWAIIIIII (=søøøøøøt er et ord som blir veldig mye brukt....).

Jordskjeeeeeelv! Det er jordskjelv ca 3 ganger i uka i Japan… bokstavelig talt! Men det er ikke sånn jordskjelv som vi ser for oss i Norge… Det vi ser for oss er det vi har sett på film: at bakken åpner seg og folk løper rundt og skriker og er redd for at de skal dø… slik er det heldigvis ikke! Det hadde vært litt stress 3 ganger i uka, Haha! Det eneste jeg har opplevd er risting i bakken, man kjenner det mest om natta når man sover så rister det i senga og i huset slik at man våkner men ikke slik at ting detter ned og blir knust. Så bare litt natt-shaking. Noen ganger merker man det også når man er ute og går, at bakken rister. Men det er ofte man ikke merker det engang når man er i bevegelse. Egentlig kun når man står stille at man merker det. Men det kommer jo ann på hvor i landet man er. Noen steder merker man det jo mer enn andre steder. Jordskjelvet slår jo til på et område og ikke på hele landet på en måte... Men man vet aldri hvor små eller store jordskjelvene der du er kommer til å være. Dere har kanskje hørt om ”The great earthquake” i Japan i 2011 der rundt 15,000 mennesker døde. Så man vet aldri. Det kan skje. Men de har alarm på radio og tv som informerer om det skulle nærme seg en stor naturkatastrofe.  Det sies at det kan være lurt å ha en nødsekk stående itillfelle.

Noe jeg liker svært godt med Japan er at alt er så trygt og uskyldig her. Japan bruker tegneseriefigurer for å forklare alt (butikker, bruksanvisninger, apotek, restauranter, forklaringer generelt). Til og med politiet og brannmenn har en maskot! (sjekk bildet, den er jo kjempesøt!) Det sies også at hvis man mister lommeboka, er den helt sikkert å finne på nærmeste politistasjon, med alle penger fortsatt i! Jeg vudrerer sterkt å teste det ut bare fordi det er helt sykt kult meeeen samtidig vet jeg ikke om jeg har lyst til å være den ene som faktisk ikke får tilbake lommeboka si… får se… jeg skal vurdere det og hvis det funker skal jeg vurdere å skrive en bok om det…. ”How to lose your wallet and then get it back with everything still in it”. Bestselger 2014!

Politibil

Maskot for politi og brannmenn

Politimenn

Denne blå figuren er veldig kjent og den heter  Doraemon

Dette er bilen til japanske NRK 

En greie her når man går ut og spiser eller drikker, er ”All you can eat and/or drink”. Det høres helt crazy ut men det er ikke så vilt som du kanskje forestiller deg med det første. Det er alltid en tidsgrense, på to eller tre timer. Så kan man bestille det man vil fra en mat- og/eller drikkemeny. Men det er begrenset til visse retter og drinker og jeg tror også maten er begrensa. Mange restauranter har dette konseptet og det er ganske genialt. Det koster mellom 150-200 kr for 3 timer :) Noen steder kan man også steke kjøttet selv, og det er faktisk ganske gøy. Da har de små grill/stekeplate på bordene og man får ferdig oppskjærte biter så steker man biffen selv mens man spiser. Og overalt hvor du spiser her, får man maten så å si med engang! Man slipper å vente i to-tre timer som vi gjorde i Ghana (krise). De er så raske! SUGOI (=awesome)!

Her steker du kjøttet selv

Apropos restaurant, man gir aldri tips her, i det hele tatt. Det er inkludert i prisene og man skal ikke gi tips. Det blir nesten sett på som en fornærmelse. I begynnelsen var jeg ikke klar over at man ikke ga tips, så jeg hadde japanere løpenede etter meg skrikende sumimase, sumimase (= excuse me). Man føler seg jo kriminell når man legger igjen tips og stikker av, spesielt når de kommer løpende etter deg som om du faktisk ikke hadde betalt :-P Hehe!

UNIC Interns

Det får holde for denne gang. Jya mata = see you later! 

Godt nyttår!

Godt nyttår, kjære Norge!

Mye har skjedd siden sist, jeg er dårlig til å skrive blogginnlegg for tiden… men her får dere endelig et innlegg om min jule- og nyttårsfeiring!

14.Desember var jeg på før-julegudstjeneste i Den Norske Ambassaden. Vi sang norske julesanger og gikk rundt juletreet. Etterpå var det vafler, norsk laks og rugbrød, pepperkaker, klementiner og boller! Hipp hipp hurra! Fikk litt følelsen av 17.Mai. Norsk mat smaker latterlig godt i utlandet! Jeg ble kjent med ei norsk jente, Katharina J Ellers var resten, 15-20 stk voksne med barn. En hyggelig dag, med litt hjemlengsel og litt julestemning.

Jeg var også på en julekonsert i Baptist kirka der gospelkoret var et syngende juletre (les: konserten het ”The singing Christmas Tree”) (sjekk bildet). Gøy J

Det har helt klart vært en annerledes julefeiring i år! I Japan feirer de egentlig ikke jul fordi det ikke er et kristent land. Men de har likevel noen av de materialistiske juletradisjonene som julenissen, julepynt, julelys, juletre. Det er ikke vanlig at folk har dette hjemme men man ser det ute overalt på gata og på kjøpesentre. Det er vanlig å kjøpe noen julegaver men det er ingen stor tradisjon. De har ingen juleferie og de er ikke med familie verken 24. eller 25.Desember. 23.Desember er nasjonaldag fordi det er keiserens bursdag. Men hvis man har kjæreste, er det vanlig å dra på date på kvelden 24. Desember. Så julaften her er vel egentlig som Valentines Day. De har ikke noe spesiell julemat slik som vi har. Eller, de spiser fritert kylling (JFK er utsolgt med andre ord) og Christmas cake (type bløtkake med jordbær). Det ble lite feiring på meg i år men det er egentlig helt greit. Jeg hadde ikke særlig julestemning uansett. Selvsagt gjorde det det ikke noe bedre å se på facebook alle sammen kose seg med julemat (sikla litt etter pinnekjøtt må jeg ærlig innrømme) og andre norske juletradisjoner. Men samtidig er det en liten pris å betale for å kunne være her i Japan resten av tiden ellers J Jeg fikk i det minste en pakke fra mamma med norsk sjokolade, godteri og annet gøy som fikk meg litt julestemning. Jeg gjorde det lille jeg kunne for å få en fin dag på julaften. Det ble rugbrød og brunost til frokost og senere ble det god middag på restaurant med min norske Tokyo-venn Katharina J (Vi skulle egentlig på Ikea men dessverre måtte planene omgjøres. Men det ble Ikea-kjøttboller noen dager etterpå og det har virkelig aldri smakt så godt!!!)

Derimot nyttårsfeiring er en stor greie her i Japan! De har ikke juleferie, men de har nyttårsferie! Vi på UNIC fikk ferie fredag 27. Desember. Da dro hele kontoret ut og spiste lunsj sammen. Altså midt i arbeidstiden. Sjefen spanderte 3-retters med vin på alle. Det er vanlig i Japan at sjefen drar ut og spanderer på sine kolleger J

Vanlig japansk tradisjon er å feire nyttårsaften og 1.nyttårsdag med familien, rengjøre huset og spise god mat (sånn som vi gjør på julaften rett og slett). Det er vanlig å spise Soba (kalde nudler) som nyttårsmat. Folk reiser hjem til familien sin og slapper av der hele ferien. Derfor var det færre folk i Tokyo enn det pleier å være til vanlig. Noen hadde sagt at det kommer til å være ”tomt” i Tokyo rundt nyttår når jeg sa jeg skal feire nyttår her, men jeg kan ikke si jeg så mye forskjell… om det var 10 millioner her rundt nyttår og vanligvis 30 mill, det har ikke så mye å si for min del… jeg merker virkelig ingen forskjell!

Soba nyttårmat

Jeg feiret nyttårsaften sammen med ei av jentene jeg tar internship sammen med, Yamada-san. Vi ville få med oss countdown ved midtnatt ved Shibuya Crossroad, det verdenskjente lyskrysset hvor millioner krysser hver uke. Det var så mye folk, det ble helt kaos, politiet hadde stengt av lyskrysset. Så det var bare masse folk som prøvde å komme seg forbi politiet, folk var crazy og pusha skikkelig, litt ubehagelig. Det løsna seg litt etter hvert og plutselig var klokka 12 og folk roper og skriker ”YOI OTOSHIO” - HAPPY NEW YEAR! HURRA! Wohow! Meeen jeg var egentlig mer stressa for å ikke bli most eller trampa ned så jeg fikk ikke helt nyta det øyeblikket. Det ble såvidt happy new year før jeg var tilbake i ”defense-mode” - get back, bitches…

Shibuya crossroad

Ja og forresten, det er ingen fyrverkeri i Japan på nyttårsaften. De har jo ikke samme syn på nyttåsfeiring som oss. De bruker som sagt heller tid med familien, og som tradisjon drar de og besøker templet. Enten da slaget slår 12 eller 1.nyttårsdag er det tradisjon å dra til et tempel for å møte det nye året med hell og lykke. Ritualet gjøres slik: Du står i en laaaaang kø, får å komme frem til tempelinngangen (man får ikke gå inn), så kaster du noen mynter opp i et nett foran deg og bukker to ganger så klapper du to ganger så ber du en kort bønn for året inni deg, så bukker du igjen, så er du klar for et suksessfullt år! Det er tradisjon å gjøre dette for de fleste Japanere og ikke nødvendigvis fordi de er religiøse.

Oppi nettet kaster de mynter

Noen står flere timer i kø

Etter den crazy nyttårsnedtellinga i Shibuya, dro vi til Tokyo`s største utested, ageHa! Med basseng, mange ulike etasjer og tema og plass til 5000 mennesker, ble det full fest frem til årets første soloppgang! Det var Dj, ballonger, lys i alle farger og mennesker med alle slags nasjonaliteter. Verden møtes i Tokyo! Woop woooop! Happy new year!!

Paaaaaaarteeey!!!!

Soloppgang!

Jeg har hatt nyttårsferie hele denne uka, det var digg. Da fikk jeg tid til å leke turist også. Jeg har hatt besøk av min fetter Morten og hans kjære Veronica J Det var veldig hyggelig! Mer om dette kommer snart! Jya mata = see you later (aligator)! 

OBS OBS: Kommentar mottas med en takk og en air-hug!

Livet i UNIC Tokyo

Jeg startet på jobb for ca 4 uker siden og trives veldig bra! J

Jeg jobber mandag til fredag kl.09.30 – 17.30. Kontoret er en del av United Nations University Headquaters (det er kult) og bygningen er ganske fancy (sjekk bildet). Og utsikten er helt fantastisk! (sjekk det andre bildet;) (Merk: dette er utsikten fra doen og jeg prøver å få med meg solnedgang så ofte som mulig, lol. De fleste UN agencies i Japan holder til i samme bygning. Også har jeg fått staff-kort for å komme meg inn i bygning. Og det er jo ganske stas. Da føler man seg liksom som en del av staffen og ikke bare en liten intern.

UNU headquarters

Fantastisk utsikt!

UNU staff

Jeg fikk vite før jeg dro fra Norge at Japan har en tradisjonell gavekultur og at det er hyggelig om man tar med seg en ting fra landet sitt (noe som er spesielt norsk i mitt tilfelle). Jeg hadde tatt med meg brunost og ostehøvler fra Norge. Jeg tropper opp første dagen på jobben med ost og –høvel i veska. Alle på kontoret skulle få en smak. Og de elsket det. ”Arigato gozaimasu”. De sa det smakte karamell. En av mine kolleger spredte til og med rykter om brunosten til noen på et av de andre kontorene som også kom opp for å få en smak. Første dag og allerede gjort inntrykk (Yup, that`s how I role)! De fikk også prøve lakris, som de aldri hadde hørt om før, men det var ikke like populært. Ei av de likte det, men resten syntes det var en merkelig og uvant smak. ”It reminds me of the dentest”, var det en som sa. Men det er helt greit: da blir det mer lakris på meg!

Vi er fem interns, alle jenter, tre fra Japan (Hikari, Tomoe, Mana) og en fra Hong Kong (Joy). Men hun snakker japansk så jeg er den eneste som ikke kan japansk på kontoret. Det er ganske krevende og kjipt til tider fordi de snakker som oftest på japansk så jeg blir ofte utenfor på den måten. De snakker jo selvsagt på engelsk når de snakker med meg og de prøver å huske å snakke engelsk når vi sitter alle sammen og prater. Men generelt er jo alt på japansk av dokumenter, mailer, papirer. Til og med datamaskinen jeg bruker på kontoret har japansk som språk (det går ikke å endre den til engelsk, vi har prøvd) så de første dagene måtte jeg delvis gjette meg frem til hva ting var (LOL). Men nå er jeg vant med det så jeg vet hvilken knapp jeg skal trykke for å gjøre de tingene jeg bruker mest:-P Mailene vi får er ofte på japansk så det blir ofte vanskelig å følge med på hva som skjer. Men jeg har nå funnet ut at google translate er min beste venn! Selv om ikke oversettelsen blir perfekt, så skjønner jeg i det minste hva mailene inneholder… Gmail har jo til og med egen ”translate knapp”, så det er jo helt topp!!! Jeg sier bare: Google, arigato gozaimasu!

Hikari, Tomoe, Joy :-)

Vi starter alltid dagen med å lese aviser (jeg tar de engelske mens de andre leser de japanske). Vi skal finne nyheter som omhandler FN eller tema rundt FN (climate change, human rights, gender issues, poverty, conflict etc). Resten av dagen varierer fra dag til dag. Men det jeg har gjort foreløpig er ting som å skrive manus til FN videoklipp, gjøre reserach om ulike tema, skrive summary av artikler, svare på mailer, ta meg av internship kandidater, oppsummere artikler på japansk (!), skrive news story fra event (som også foregikk på japansk så hun ene måtte sitte og oversette. Følte meg som en viktig person når jeg satt der med egen translator…)

Dagene er generelt varierte. Min andre dag på jobb var jobben min for eksempel å spille dataspill! Jeg skulle teste ut to ulike spill: Food Force (skal hjelpe folk å forstå seg på matmangel i verden) og Disaster (skal hjelpe folk å bli bedre forberedt på naturkatastrofer). Sjefen ville vite om jeg lærte noe av spillene og hva min oppfatning var. God start på et spennende internship!

Ellers kommer det jevnlig spennende folk på besøk til oss. For et par uker siden hadde vi besøk av Zainab Bangura (google henne). Hun leder kampen mot seksuell vold innenfor FN.

UNIC Tokyo med Bangura og andre viktige mennesker

Forrige onsdag hadde vi film screening event ”Desert Flower” (kjempebra film, anbefales hvis du ikke har sett den) under kampanjen ”End violence against women” fra 25 November til 10 Desember. Denne dagen jobba jeg faktisk 13 timer, så ja, jeg har visst allerede blitt en japaner! :-P

For et par dager siden var jeg eksamensvakt for Young Professional Program Exam 2013. Jeg benyttet anledningen til å sjekke det ut siden jeg vuderer å ta den selv etter hvert. For de som ikke vet hva dette er: det er en FN-eksamen man kan ta en gang i året, for folk under 32 år i ulike fag. Ulike land er kvalifisert hvert år. Hvis man består eksamen, får man en 2 års-kontrakt med FN og du blir trent til å bli UN-staff. Men den er ganske vanskelig. Så nå er det bare å starte å forberede seg så er jeg klar om noen år! 

Til sist kan jeg nevne dette med ”dresscode” på jobben. Jeg hadde forventa at man skulle være meget formelt kledd på kontoret så halve bagasjen min inneholdt jobbklær, type sorte high-waist skjørt, skjorter, dressjakke, vest, you name it, business woman-looken, jeg var så klar. Første dagen tropper jeg opp i suit og full baluba. Men jeg finner fort ut at kontoret er meget casual, type alle går i jeans og genser. Ingen i dress. Og der står jeg fullt suita-up. Lol. Idiot. Neste dag var jeansen og joggesko på plass. Ble litt skuffa, jeg var egentlig klar for business-looken, men samtidig er det jo ganske deilig å slippe det hver dag. Og jeg har jo fortsatt klærne med meg, så inni mellom er det jo stas å kle seg litt ekstra fancy. Men det er ganske overraskende at de er så causal kledd på kontoret fordi generelt alle i Japan er veldig formelle. Alle går jo i dress og jentene i skjørt og kjoler. For eksempel, jeg var innom Mc Donalds ved lunsjtid en dag (oh no you didn`t! oh yes I did!), og det var stappa av dresskleddde folk. FestligJ

Kontoret. Her sitter intern`ene og redder verden

Oppgangen vår

PS: HUSK Å KOMMENTERE! Hvis du ikke får det til her, kan du kommentere på face ;-)