Dancing & drumming, jentetur til Kumasi, fieldtrip 3: Gold Mining, temafest!

Dancing & drumming!

Jeg sa til folk før jeg dro hjemmefra at jeg skulle gå på trommekurs her i Ghana. Jeg har ikke blitt helt profesjonell enda, siden vi kun har fått prøvd to ganger, men gøy er det :) Vanskeligere enn det ser ut som faktisk.. det ser jo ikke så vanskelig ut... det er bare å slå så kommer det lyd liksom, men for å få riktig lyd, så må man kunne litt... Blir show når jeg kommer hjem!

Ellers har vi også prøvd oss på afrodans to ganger. Det er også veldig gøy! Generelt masse rytmer, store bevegelser og masse rumperisting! Shake that botey, botey! Moro!

Trommekurs :)

Jentetur til Kumasi!

Forrige helg dro jeg, Ingrid, Ana, Mia, Joanna og Kristin til på helgetur til Kumasi. Vi tok en stor buss, ca 4 timer, og trengte kun å vente 2 timer før bussen var full og kunne kjøre fra busstasjon i Cape Coast! Hurra! Kumasi er en av Ghanas største byer og er kjent for å ha et av de største markedene i Vest-Afrika. Markedet var rett og slett en stor labyrint! Med små gater og masse folk, bestemte vi oss for å splitte oss, for å holde på seks stykker inni der, var litt mission impossible (og ingen var gira på å leke Tom Cruise idag...tar det en annen dag...) Markedet hadde masse å by på, og alt av klær, stoff, sko, vesker, smykker, mat.. Min fangst ble smykker og klær. Det er spennende å gå rundt i markedet og se alle fargene, menneskene, luktene, varene. Og ja, man blir meget svett av å tusle rundt på markedet! Markedet her i Ghana ligner ganske mye på markedet i India. Noen ganger ser jeg for meg India når jeg er her nede. Det er en del fascinerende likheter.

Neste dag dro vi til Kumasi Palace, hvor vi fikk guidet tur gjennom Ashanti`s historie, og fikk blant annet se plastikkmennesker som lignet så mye på ekte mennesker at jeg skrek litt hver gang de plutselig dukket opp, og en øks i gull med leopardmønster. Spennende!

Hjemover tok vi også en stor buss, hvor vi denne gangen venta bare 1,5 time! (jepp, kommer seg, kommer seg...) Da vi hadde kjørt i ca 30 minutter, reiser en mann seg opp fremst i bussen og begynner å preke på Fanti (lokalspråket). Jeg har hørt at det er vanlig at folk ofte preker på busser/trotros på søndager fordi da sitter man der istedenfor å være i kirka... så jeg tenkte okei, han skal ha en liten preken... fare enough... men ja, den var ikke så liten da... han står der og preker i ca 1,5 time, og han snakker høyt! Ikke tale om at jeg skulle få no søvn på den turen. Etter 1,5 time tar han frem noen bokser med pulver. Da gikk det opp for meg at denne mannen var en selger! God damn, han må være tidenes selger, siden han høres ut som en prest mens det han egentlig gjør er å selger noen bokser... vet ikke hva det var i disse boksene, no magic pulver kanskje siden så mange på bussen kjøpte det.... mulig de kjøpte fordi de også ville at han skulle sette seg ned... vanskelig å vite når man ikke forstår ett ord =P

Fieldtrip 3 – Gold Mining Obuasi!

Siste fieldtrip gikk til Obuasi, hvor verdens nest største gullgruve holder til (verdens største befinner seg i Sør-Afrika). Vi fikk dessverre ikke lov til å gå inn i gullgruven. Det vi gjorde var å besøke lokalsamfunnet, hilse på chiefen og intervjue lokalbefolkningen. Vi skulle finne ut hvordan de blir påvirket av miljøproblemene som oppstår gjennom «Gold Mining». Det var veldig interessant å høre hvilke oppfatninger de hadde. Vi fikk blant annet vite at lokalbefolkningen ikke får noen av de økonomiske vinningene fra gullgruven, samtidig som de lider av miljøproblemene som den forårsaker. For eksempel er vannet og lufta mer forurenset. Likevel ønsker de at gullgruvedriften skal bli værende, fordi dette er arbeidsplassen til flere av mennene i samfunnet og kvinnene sier at de får solgt mer varer til gullgruve arbeiderne. Min konklusjon etter disse tre fieldtripene er som følger:

Til syvende å sist kommer alltid mat og kampen om å overleve før miljøproblemer og helsetilstand!

Skolebussen vår

Gull i steinen

Gullgraving i haugen

Her vaskes gullet

På fredag hadde vi husfest på hotellet vårt, Nana Bema. Hver korridor skulle ha hvert sitt tema, hvor vi hoppet fra rom til rom. Med fire korriodorer, ble det fire ulike tema og romhopping. Først hadde vi «barnebursdag», hvor vi fikk kake med godteri, hatter, ballonger, fargerike drikker, ansiktsmaling, danset limbo og danseleken. Neste tema var «Germany», hvor det var jegermeister, pølser, øl, blonde jenter med fletter, og «hogge spiker ned i vedstubbe-konkurranse». Tredje tema ut var «Winterwonderland» hvor vi fikk kaffe og baileys, akte ned trappa, hadde snøballkrig med ballonger, og hadde konkurranse om å samle mest mulig klær. Fjerde og siste tema var bryllup, hvor Sara var brudgom og Giacomo var bruden. Her fikk vi velkomstdrink, sang allsang og hadde bryllupsserimoni. Bra kveld, og god stemning :)

Kakemenn og -dame

Barnebursdagsfest

Germany theme

Ana, Victor, meg og Kristin :)

Aking på høyt nivå

Brudeparet :)

Agbogbloshie, bursdagsfeiring & long weekend!

Forrige uke dro vi på nok en field trip, denne gangen til hovedstaden Accra, en 3 timers busstur. Vi besøkte Agbogbloshie, en plass hvor elektriske apparater blir dumpet, lovlig og ulovlig. Industrialiserte land sender millioner av tonn med e-waste til Agbogbloshie hvert år. Vi gikk rundt og intervjuet ulike arbeidere om deres jobbsituasjon og helsetilstand. Det er farlig å jobbe med elektriske apparater på grunn av kjemikaler og giftige stoffer som reduserer helsa. Da vi intervjuet ulike arbeidere, virket det som om de selv ikke var klar over konsekvensene av å jobbe I et slikt miljø. Og om de så var klar over det, hadde de ikke noe valg fordi det var den eneste jobben de kunne få. Vi intervjuet også noen unge gutter I 15-18 års alderen. Det var veldig interessant men også utrolig trist å se og høre alle historiene.

Tenker du på hvor alle mobilene dine ender opp? Hvor mange mobiltelefoner har du hatt de fire siste årene? Jeg har hatt èn, og byttet ut batteriet tre ganger! Sustainable development, folkens! 

Disse to bildene er hentet fra google. Vi tok ikke bilder selv.

Her ser dere hvordan arbeidsplassen deres ser ut

Jeg hadde bursdag forrige torsdag, 7. mars, og dagen ble veldig bra! Dagen startet med at jeg ble vekket kl.06.30 av noen søte jenter med bursdagssang, kake, 24 lys og godteri. Bra start på dagen! På skolen fikk vi iskrem, og bursdagssangen ble sunget på 9 ulike språk! Jeg fikk smake på den ghanesiske bursdagshilsenen, som er å helle vann over bursdagsbarnet! Senere ble alle studentene med ut og spise, og kvelden bød på afrikansk dans og god stemning! =)

24 lys og brownies :)

Bursdagspresang!

God stemning <3

Denne helgen dro vi på tur til Volta Region, ca 8 timer fra Cape Coast. Vi tok minibuss og trotro. Offentlig transport i Ghana fungerer ikke helt som i Norge. Her går ikke bussen kl.09.38. Her går bussen når bussen går. Kanskje kl.09.30, kanskje kl.11, kanskje kl.14. You never know. Trotro er alternativet, som er en slags van som kjører når den er full. Helt full! Det skal ikke være en eneste rumpeball som sitter behagelig og har god plass! Njet! Det kan ta 5 minutter eller 2 timer. Det er ganske trangt i disse minibussene/trotroene, og han som satt ved siden av meg på vei til Volta, satt (bokstavelig talt) oppå meg med den ene rumpeballen. Trangt, svett og intimt! Jepp, thats life in Africa! I tillegg er det høy gospelmusikk på høytaleren, så å høre på din egen musikk kan du bare glemme. Jeg prøvde å få sove litt I trotroen, men det er ikke så lett når du sitter I midten og ikke har noe å lene deg på og ingen nakkestøtte bak deg heller. Når veiene I tillegg kvalifiserer damene til å ha på seg sports-bh, er det virkelig en utfording å få hvilt seg I en behagelig stilling. Når vi endelig kommer frem til Hoe I Volta Region, var det bekmørkt og vi var superslitne og finner ikke hotellet, bestemmer vi oss for å sjekke inn på et luksushotell rett I nærheten! SÅÅ godt har jeg ikke sovet siden jeg kom til Ghana! D-i-g-g!

Neste dag står vi opp tidlig og er klare til å reise videre inn I Volta Region, til Hohoe. Vi drar for å se Wli waterfall, som er Vest-Afrikas største fossefall! Fantastisk syn!

På kvelden sitter vi bare å chiller på hotellet og får servert god mat av vår “African Mama”. Hun var kjempesøt og tok godt vare på oss! Genuld hotell =)

Neste dag var det igjen tidlig opp for å hike opp Ghana`s høyeste fjell, “Afadjato”, ca 800 meter. Vi brukte ca 45 minutter opp, med ganske høy stigning. Slitsom, men fin tur! Vi møtte kun to tyskere, ellers ingen andre mennesker å se på hele turen! Eco-turisme på høyt nivå!

Videre dro vi på neste fjelltur. Nå skulle vi se caves, altså grotter, og de befant seg på toppen av et fjell. Det stod I turistguiden at denne turen anbefaler at man har litt erfaring med fjellturer. Vi tenkte “jaja, vi er fra Norge lizzm...”. Men got damn! Erfaring.no. Vi snakker mer profesionell fjellklatrer! Opp fjellet gikk greit, men inn I grottene og på vei ned til grottene var helt vilt. Det var så bratt at vi ikke kunne ha på oss sekk eller ha med kamera, man måtte holde seg fast langs bakken nedover hele veien. Vi var inni ulike grotter, og nede I den ene var det masse flaggermus! Ekte eventyr med andre ord!

På vei hjem stopper vi halvveis, I Accra og spiser pizza og iskrem. Et stykke sivilisasjon, takk!

Siste stykke hjemover, blir det drama på høyt nivå! Trotroen stopper på motorveien fordi det var noen som kjørte inn I oss. Sjåføren går ut og klikker på vedkommende, politiet kommer og det blir nesten slåsskamp. Ei av oss filmer dette med mobilen, og når politiet ser det, klikker de fullstendig og vil ta oss med på stasjonen! Heldigvis er alle andre ghanesere på vår side og forsøker å roe ned politiet. Etter en stund klarer de å ta seg til vett å skjønne at de ikke kan arrestere oss for å tatt et bilde (som de trodde vi gjorde). Vi får kjøre videre og alt I orden. Vi får like etterpå vite at politiet ble så sinte fordi de er redd for å bli gjenkjent med et nummer de har på drakta si, med tanke på korrupsjon. Interessant! Afrikastudier I praksis!

Ut på tur - aldri sur :)

Vest-Afrikas største vannfall!

Jentene på tur!

Joanna, Ingrid, Tove & Camilla :)

Ghana`s høyeste fjell!

Inn i caves

Cape Coast University, fieldtrip, husfest, begravelse

Klasserommet på Campus

Hver fredag har vi forelesning på Cape Coast University sammen med lokale studenter. Vi har to forelesninger på fredagene. Universitets området er som en egen liten by og campus er gigantisk. Man går seg lett vill uten kart! Studentene på universitet er kjempeflinke og de gjør det ikke lett for foreleser å svare på spørsmålene sine! For å kunne studere på universitetet må du ha en del penger. Familien din må støtte deg med en god del, ellers må du ha spart opp mye på egen hånd. Så de som går på universitet er veldig flinke og seriøse, og familien ofrer seg i flere tilfeller. Det er mulighet for lå, men det er vanskelig å få fordi man må ha to personer som stiller seg ansvarlig for at du kommer til å bestå og betale tilbake, noe som mange ofte er redd for å sjanse på. I tillegg er det mange som ikke «tørr» å ta master her. Jeg ble fortalt at det er vanlig å jobbe noen år etter bachelor for så å ta master, men mange er redd for å få sparken fra den jobben hvis de har master fordi sjefen er redd for at du skal komme å ta jobben hans. Det er en veldig trist sirkel! Ikke rart utvikling går sakte i et slik dilemma! Ja Norge, vi er sykt heldige og bortskjemte, lånekassen er virkelig gull verdt! Bruk det for alt det er verdt!

Campus

Forrige uke var vi på fieldtrip med klassen om «Sea level rise». Vi dro til en landsby en times tid unna, hvor vi fikk hilse på chiefen og hans "elders". Senere gikk vi rundt i landsbyen hvor vi gjorde feltarbeid og snakket og intervjuet lokalbefolkningen, fishermenn og communitymembers om “sea level rise”. Det var veldig interessant å se hvordan lokalbefolkningen blir påvirket av det. En spennende og lærerik opplevelse!

Baobab og Oasis er blitt våre to stamsteder i Cape Coast! Baobab er en veldedighetsrestaurant med god mat og god service :) Oasis er «hvitingplassen» nede ved stranda. Litt dyrere restaurant med bra stemning og høymusikk på kvelden! Hvis man vil dra ut «på byen» i helgene, er det dit man drar.

På fredag hadde vi husfest på hostellet. Først lagde personalet her middag for oss (jeg trodde aldri jeg skulle si dette men blekksprut var faktisk overraskende godt!) Vi hadde tatt de store høytalerne fra skolen med hjem, så lyden var det ikke å klage på! Våre tre ghanesere bytta på å være «host/Dj» hvor mikrofonen ble flittig brukt mesteparten av kvelden! Vi fikk lære å danse noen basic-azonto-moves og vi danser og spretter til svetta renner! Alle er klissvåte, sånn er det bare (jeg vet jeg snakker mye om svetting, sorry, noen synes sikkert det er litt ekkelt, men sånn er livet her nede i sør: Deal with it!)

God stemning

Denne helgen har vi vært på utflukt til Elmina, nabobyen. Vi fikk guidet tur i Elmina Castle, hvor slavehandel tidligere tok sted. Det var sterke inntrykk! Ghana ble tidligere kalt «Gold Coast» på grunn av mye gull og slaver som ble eksportert ut fra kysten.

Begravelse i Ghana er noe annet enn hva vi er vant med i Vesten! Begravelse her ligner mer på et bryllup i Norge! Det er lite sorg og heller mer feiring, fest og glede. De ønsker heller å feire livet til den avdøde, enn å sørge over at personen er borte. Festen går over tre dager, starter som oftest fredag og varer til søndag (nei det er ikke helge-døgning, de sover om natta). Fredag likner egentlig på begravelse i Norge, hvor de er i kirka og sørger. Mens på lørdag og søndag er det full fest med høy partymusikk, dansing, latter og mat. Klærne er hvite og grå (se bilde). Jeg har faktisk hørt at begravelser ofte blir sett på som sjekkeplass! At det er viktig å dra på begravelser for å treffe folk og skaffe seg kontakter. Dèt er ganske interessant! Kulturforskjeller altså!

Begravelse - partytelt!

Begravelsesanlegget!

Forrige helg besøke vi Kakun nationalpark. Det er en nasjonalpark med mange ulike trearter, sommerfugler og fugler. Det finnes også elefanter her men de så vi ikke noe til. Vi gikk "Cannapey walk", med 7 ulike hengebruer og "Primitive nature walk" hvor vi fikk hikingtur gjennom skogen og fikk se ulike treater.  

Hverdagen, valentines day, surfing, svetting...

Hverdagene består av å stå opp tidlig, spise god frokost, ha forelesning, sove i hengekøye, bade, bli brun, lese pensum, jogge langs stranda, seminar, hjem til hostellet, dusje, henge på nett, lage middag og sove. Det er et stykke å gå ned til byen og butikkene, så hvis man skal handle noe, er det vanlig å hoppe av skolebussen nede i byen på vei hjem. Vi lager for det meste middag hjemme på hostellet. Det er ikke så billig å spise ute her som i India. Her koser en middag rundt 15 cedi (1 cedi er 3 kr, så 45 kr). Så man har ikke råd til å spise ute hver dag. Og det gidder man heller ikke når man må vente 2 timer før man får mat! Ja, første gangen vi var ute og spiste venta vi faktisk 3 timer! Men da var vi veldig mange. Så hvis vi er en liten gjeng, tar det minst 1, som oftest 2 timer! Stress! Derfor gidder man ikke gå ut så ofte, da må man faktisk gå ut før man er sulten, eller faktisk gå ut rett etter man har spist et måltid! Itillegg er man så sliten etter den lange skoledagen, at man ofte ikke orker å reise ned til byen. Og det er hyggelig å lage felles middag på hostellet. Men her er det også en kamp om plassen. Vi har to store kjøkken som alle deler. Og når man ofte vil lage middag rundt samme tidspunkt blir det venting og kø. Rett og slett som å bo i et stort kollektiv! Bad har vi har heldigvis vårt eget på rommet!

Rom og fristed: senga <3

Klesskapet

Badet og min bestevenn: dopapir <3

Dusjen (som oftest uten vann)

Å gå rundt i byen er en svett affære! For det første er det er stykke å gå, for det andre er det veldig varmt, for det tredje er det masse mennesker (masse iforhold til Norge, men få compared to India!) og trange gater, lite fortau og dårlige sjåfører. Så man går ikke i byen hver dag for å si det sånn. Må spare opp krefter til det først :) Ting er heller ikke superbillig generelt. På supermarkedet så er det faktisk en del som likner på norske priser! En maisboks koster 16 kr, en kjekspakke koster 15 kr, et håndkle koster 90 kr (ja håndkle er skikkelig luksusvare! Hmm, jeg lurer på om de kanskje lufttørker her... har ikke spurt enda, så skal komme med et svar til dere på neste blogginnlegg!)

Av mat blir det mye av frukt, egg, pasta og ris! Det er lite kjøtt generelt, også på skolen får man bare en liten bit kjøtt hver, fisk eller kylling. Føler meg nesten som veggis. Ikke bra. No McVeggie for me. På tide å finne seg et saftig kjøttstykke i nærmeste fremtid!

Det som redder meg er at jeg hadde stappa sekken full med rugbrød og knekkebrød før jeg reiste! Her får man bare tak i loff, så rugbrød er min reddende engel <3

Alle afrikanske barn er nydelige! Sorry ass, men norske barn kan ikke konkurrere med de her <3 Nesten alle barn vinker til oss når vi kjører med skolebussen eller går på gata (ja, er litt kjendis her og...) Men de er utrolig søte, og du bare MÅ vinke tilbake. Jeg har litt lyst til smugle med meg en hjem... vi får se...

På Valentines Day<3 var vi på teater på Cape Coast University. Det var en artig opplevelse. 1/3 av stolene var ødelagt, og man måtte sette seg ned forsiktig for å sjekke om stolen holdt og ikke brakk når du satt deg. Vi hørte heller ikke ordentlig hva de sa fordi de ikke hadde mikrofoner, og de hadde masse scenepauser, noen lengre enn andre, med pausemusikk. Man merka at stemninga var veldig uformell og publikk deltok i aktene; man kunne komme med kommentarer, rope «be careful» når de gikk ned trappa med høye hæler, og man kom med kommentarer til dama som ikke fikk til å åpne champagne flaska og brukte til slutt tennene. Itillegg var det mye intern ghanesisk humor som alle andre enn oss hvite syntes var veldig moro. Skuespillet var et kjærlighetsdrama om en jente som fant seg en bedre kjæreste. Det var interessant å se hvordan kristendommen kom gjennom i skuespillet. Itillegg la jeg merka til at kvinnene ofte var høyere enn mennene de var sammen med (riktignok fordi de har høye hæler, men mennene her er generelt lave og kvinnene er høyere... jeg har ikke spurt om det heller, om det er vanlig, men det kan jeg også sjekke ut til neste blogginnlegg ;) Den morsomste scenene var sluttscenen, hvor alle skuespillerne danset den samme dansen, ikke synkronisert i det hele tatt (nei de hadde ikke gått videre i «Ghanasians got talent» eller So you think you can dance... kanskje de hadde gått videre i Idol...det vet jeg ikke for jeg hørte de ikke synge...) Moro!

Artig skuespill

Fantastiske stoler

Forrige helgen var vi på tur til Busua, to timers busstur fra Cape Coast. Denne lille byen har en flott strand hvor vi kunne prøve oss på surfing. Opp kl.7 og surfe både lørdag og søndag, ellers ble det bruning med stranda. Surfinga gikk helt ok. Det blir nok ingen mesterskap på meg med det første, men moro å prøve ihvertfall, og skal nok prøve meg igjen senere. Jeg fikk også med meg noen lokalebarn til å spille beachvolley senere på dagen. Awesome!

Haha, ja... jeje.... Foto: Camilla Sørensen

Ellers er jeg blitt veldig fan av den ghanesiske dansestilen azonto! Digger musikken :) Sjekk ut denne på youtube: http://www.youtube.com/watch?v=5bcScCXUq1o

Kul sang og kule moves! Du MÅ bare danse når du ser denne!

Første uka i Ghana, Cape Coast

I denne skrivende stund sitter jeg på ute-terrassen på hostellet. Vi er 35 studentene som bor på samme hostell. Danskene er majoriteten denne gangen, etterfulgt av nordmenn, noen svensker, tre ghanesere og en tysker. Det er flest jenter, men faktisk hele 10 gutter her. Hostellet er helt ok standard, med felles kjøkken og stue. Man bor på rom to eller tre sammen. Jeg bor sammen med ei hyggelig norsk jente, Kristin. Vannet kommer og går i dusjen og i vasken. Det har flere ganger hendt at jeg står i dusjen med shampoo i håret, og så slutter vannet... D`oh! Men heldigvis tar det ikke så lang tid før det kommer tilbake.. kanskje 5 minutter... men strålen er voldsomt liten da vi snakker 1-2 cm stor stråle, så med mitt lange,tykke hår, er det et prosjekt å få vasket håret! Jeg pleier å sjekke om vasken fungerer slik at jeg kan fylle en bøtte og ta bøtte-dusj istedet, men ofte er vasken like tom som dusjen.. så tålmodig må man være! Men derimot er det overraskende lite mygg her! Har fått ett par myggstikk, men på rommene om natta er det ingenting. Det har visst noe med at hostellet vårt ligger høyt oppe på toppen av en bakke. Ellers er det lite dyr generelt.. en del store maur rundt på hostellet men utenom det klager jeg ikke. I gatene er kuene byttet ut med geiter og høner (de er nesten overalt, samme som kuene var i India).

Hostellet

Geiter på Brenu

Skolen, eller klasserommet vårt er en bungalow på Brenu beach resort, halvtime unna hostellet. Her får vi frokost og varm lunsj hver dag. Skolebussen går fra hostellet hver dag mandag-fredag kl.07.15 (eeeh, ja...) og hjem fra skolen kl.15.30. Så det er lange dager, men vi har ikke skole hele dagen. Vi har kanskje to forelesninger/seminar og resten av tiden er selfstudy hvor vi leser på egenhånd i hengekøye eller bader i havet og soler oss på stranda. Alle 35 går i samme klasse, Global miljøforvaltning. Det er et spennende geografifag som omhandler global oppvarming, ressursforvaltning og miljøforandringer.

Atmosfæren i gatene likner egentlig på den indiske til tider, spesielt markedet! Trange gater, vonde lukter, mye fisk, grønnsaker og frukt, mye folk og folk som roper på deg. Trafikken er heldigvis mye roligere men har vi fått beskjed om å holde oss godt på sidene fordi mange kjører dårlig, og det er allerede ei av oss som har blitt kjørt over foten. Men skoleveien er en helt annen verden enn i India! Vi har også her våre egne skolebusser. Trafikken er overraskende rolig så tidlig om morgningen, og ikke minst NO HORN(!), altså INGEN TUTING! Itillegg settes det på gospelsanger på høytaler i bussen, litt sånn gammeldags glad-swing-musikk, noe som setter inn en behagelig og god stemning (tross alt for hvor tidlig om morgningen det faktisk er!!!)

Brenu beach resort

Lesesalen

Klasserommet

Ghana er et kristent land, hvor rundt 70% er kristne. Det er helt sykt hvor høyt lydnivå det er på gudstjenestene her! Jeg husker første dagen vi var her, forrige søndag, hvor jeg våknet av den ville festen: gospelkonsert, trommefest, you name it... jeg skjønte ikke hva som foregikk... trodde faktisk først at det var velkomst-frokost på hostellet, at hele staffen stod utenfor å sang og lagde fest for oss..(hehe ja...) og jeg lå og sov, så jeg følte virkelig jeg gikk glipp av noe der nede, så jeg skyndte meg ned til frokost-festen. Når jeg kommer ned er det ingen der... What? Hvor er festen? Joda, jeg fikk vite at festen er i kirka! Hver søndag har de helt ville gudstjenester hvor det er gospelkonsert hver gang! Idag (også søndag) våknet jeg klokka 7 av denne ville festen. Klokka er nå 13.30 og festen holder fortsatt på! Det er kirke på hvert hjørne, så det er nok ikke samme festen som har holdt på så lenge men anyway! Jeg gleder meg til å bli med på denne festen en søndag fremover. Its gonna be crazy!

Været er svett. Det er overskyet hver morgning men sola titter frem utpå formiddagen. Det er varmt, ca 30 grader, og de sier at sesongen ikke har begynt enda, så det blir varmere! Man svetter hvis man rører på seg! Ta en push-up og det renner! Må dusje to-tre ganger om dagen. Spesielt kjipt hvis man ikke har vann =P

I forhold til sikkerhet og kriminalitet, skal ikke gå eller ta taxi alene. Hvis man har veske/sekk på seg etter det har blitt mørkt, er man i faresonen for å bli robbet. Hvis man har veske/sekk, tiltrekker det til seg oppmerksomhet fordi da ser folk at du har noe verdisaker på deg. Da er man i faresonen for å bli frastjålet det du har. Derfor kan vi kun ta med oss det nødvendige, som noe penger og nøkler, og ha det i lomme eller sikkerhetspung under klærne. Det er allerede skjedd to tilfeller hos oss denne første uka, hvor ei tok taxi alene og ble robba for lommeboka (dette var til og med om dagen), og et annet tilfelle hvor det var en gjeng som gikk hjem om natten hvor ei hadde veske og to stk kom og skulle stjele veska fra henne. Heldigvis gikk det bra, ingen ble skadet, men det er uansett veldig ubehagelig. De har ikke alltid våpen, men de kan true med kniv hvis du ikke gir fra seg veska lett. De sier at det ellers skal være helt trygt her, hvis man ikke har veske så blir man ikke overfalt i det hele tatt. Overgrep og drap er ikke et problem.

Denne uka var vi på vår første felttur, hvor vi besøkte landsbyen Brenu, rett ved siden av skolen. Vi fikk hilse på chiefen (alle landsbyer, communities har sine egne cheifs, konger eller høvdinger som bestemmer over hvert sitt området, itillegg til at Ghana har en president som styrer over landet). I landsbyen hilste vi på de nydelige skolebarna og snakket med noen av lokalbefolkningen.

Lokalbefolkningen i Brenu landsby

Chief i Brenu

Søte skolebarn

På fredag hadde vi velkomst-fest på bensinstasjonen, Glory Oil. Her er det vanlig å feste på bensinstasjoner! Det er der det skjer! Jeg fikk noen danseløver på dansegulvet til å lære meg å danse azonto, ghanesisk dansestil, noe som var veldig artig! De liker virkelig å danse og shake her nede! =)

Ellers er atmosfæren mer behagelig her enn forventet. Jeg var redd vi måtte leve opp til kjendisstatusen, som i India, men heldigvis er ikke det et problem på samme måte. Ingen tar bilder av oss (sannsynligvis fordi folk ikke har kamera/mobilkamera, men uansett...) Oppmerksomheten er ikke like stor, altså folk ser på oss men ikke den samme intense stirringen, og siden det er mindre folk, er det også færre tiggere og innpåslitne selgere.

Så førsteinntrykket av livet i Ghana er ganske bra. Selvfølgelig er det en demper at man ofte ikke føler seg trygg, men sånn er realiteten. Sånn er livet utenfor Norge. Og man føler seg ikke trygg i Norge om natten heller. Lite vann i dusjen er kjipt, men samtidig har man godt av å kjenne litt på det også!