"Jeg ble hjernevasket i Nord Korea" - Sannheten bak kulissene

Syv uker har gått siden jeg startet som praktikant hos The Committee for Human Rights in North Korea (trykk her for å se bilder og bio av meg og alle praktikantene) http://hrnk.org/about/staff-interns.php?category=currentInterns

Som de fleste av dere vet, var jeg i Nord Korea på gruppereise i mars. Jeg har skrevet et blogginnlegg om opplevelsen min tidligere på bloggen hvis dere ikke har lest det (eller om dere ønsker å lese det på nytt for å forstå mer av dette innlegget). Etter å ha jobbet her en liten stund, har jeg virkelig endret mitt syn på Nord Korea og hva jeg faktisk så og opplevde under mitt opphold i Pyongyang. Jeg kan rett og slett si nå i etterkant at jeg ble hjernevasket kun på de tre dagene jeg var der.

Etter jeg kom hjem fra Nord Korea og fortalte folk om hva jeg hadde sett og opplevd, begynte de å stille spørsmål til det jeg hadde sett. Jeg fortalte dem at “Nord Korea er ikke så ille som man skulle tro. Vi sang karaoke, drakk øl, og våre to guider var to søte unge jenter, vi kunne snakke med lokalbefolkningen hvis vi ville, lokalbefolkningen får mat av staten” osv. Folk begynte å stille meg spørsmål og fikk meg til å innse at det hele bare var bullshit, og rett og slett et stort falskt show. Jeg ble flau over meg selv. De lurte meg trill rundt. Dette er akkurat hva de ØNSKER at turister skal tro etter man har vært der. “Ja, for jeg har jo vært der og sett det med mine egne øyne så jeg stoler heller på det jeg har sett enn hva jeg har lest på internett”. Hadde det bare vært så enkelt….

Nord Korea ønsker turister, og spesielt vestlige turister (bortsett fra amerikanere) hjertelig velkomne. Man betaler masse for noen få dager i landet. Og det meste av disse pengene går rett til matbudsjettet til Kim Jong-un. Mange jeg snakker med er alltid like overrasket når jeg sier at jeg har vært i Nord Korea. Mange er ikke klar over at det går ann engang. Det går fint ann og det er ikke farlig. Det er rett og slett god reklame for landet. Turister kommer hjem og snakker om sin opplevelse, hvor spennende det var og hvor feil bilde verden har av Nord Korea. “Det er mye bedre enn folk tror assa. Det er ikke så ille der”. Noen av disse menneskene gjør research i etterkant (sånn som meg) og finner ut av sannheten, at vi ble hjernevaska. Mens andre vil alltid ha dette uskyldige, falske bilde av Nord Korea og aldri få vite sannheten.

Det er mange punkter jeg var overrasket over under mitt opphold, som jeg hadde forventet skulle være strengere/verre/dårligere, og som jeg trodde var ekte når jeg var der. For eksempel hadde jeg forventet at våre to lokale guider skulle være to skumle, mannlige soldater. Men neida, vi ble møtt av to søte jenter på 25 år. “Jøss, så bra”, tenkte jeg igjen. Nå vet jeg bedre at det hele er en del av et stort, falskt show for turister. “Wow, vi fikk til og med synge karaoke”. Joda, det hadde jeg ikke forventet men det var jo kun på hotellet som kun er åpent for oss turister uansett, og de lokale som jobbet på hotellet sang med oss som en del av ”showet”.  Selvsagt vil de at vi skal ha det gøy og ha en god opplevelse. Men vi fikk jo aldri lov til å gå noen steder alene og vi fikk ikke lov til å gå utenom gruppa. Hver minste detalj er planlagt for turistene. Hva vi skal se, hvem vi kan snakke med, hvor vi kan gå, hva vi kan kjøpe, når vi kan ta bilder, hva og hvor vi spiser. Ja, vi fikk ikke engang bestille mat selv. Alt var ferdig planlagt og bestilt, og vi hadde aldri alternativer eller valgmuligheter.

Hva har jeg egentlig sett? Har jeg egentlig sett Nord Korea? Man får jo selvsagt et inntrykk av hvordan samfunnet er når man ser hvordan ting ser ut, all propagandaen, alle bildene og maleriene av Kim il-Sung, hvordan lokalbefolkningen bare bruker mørke klær, og hvordan de tilber og bukker for de enorme statuene av Kim il-Sung og Kim Jong-il. Men jeg har ikke sett hva som virkelig foregår i landet, hva som foregår bak kulissene.

Dere som sitter og leser dette synes kanskje det høres rart ut. Hvordan kan du være så naiv og klare å bli hjernevaska av de folka der? Det er veldig merkelig, jeg er helt enig. Men når du er der og “tror” at du ser sannheten med dine egne øyne så får du virkelig følelsen av at det er det som er sannheten fordi de spiller så utrolig bra. De vet virkelig hvordan de skal sette opp et show. De vet akkurat hva som skal til og hvordan de skal overbevise oss. Karaoke, øl, uskyldige guider, "åpen tilgang til lokalbefolkningen” osv.

Ellers kunne vi for eksempel stille så mange spørsmål vi ville til guidene men de svarte jo ikke akkurat på det vi ville. Eller, de klarte alltid å svare med noe liknende som endte med “Our Dear Leader is doing his best for his country. I love my country. Nothing bad is happening in this country”. Og jeg stilte mange spørsmål! Jeg husker jeg for eksempel spurte om hva som skjedde med homofile mennesker i Nord Korea. Jeg spurte om de ble drept hvis man var homofil. Først skjønte hun ikke hva jeg mente og jeg måtte forklare hva en homofil person var, så sa hun bare; ”Nei, det finnes ikke her.” Jeg fortsetter å pushe; ”Men hvis de finnes da, hva hadde skjedd med de?” ”Nei, ingenting. Ingenting hadde skjedd”. Jeg så at hun følte seg ukomfortabel pga det spørsmålet og jeg skjønte at det var på kanten så jeg ga meg litt og stilte litt "roligere" spørsmål etter det…

Et annet eksempel er at vi tok t-banen sammen med lokalbefolkningen. (Funfact: De har faktisk verdens dypeste undergrunn i Pyongyang. Rulletrappa var den lengste jeg noensinne har tatt. Jeg husker jeg stirret alle de lokale i øynene på den andre siden av rulletrappa. Ingen smilte. Alle så skikkelig lei seg ut. Noen stirret tilbake mens andre turte ikke å møte blikket mitt.) Igjen var jeg overrasket meg over at vi fikk lov til å ta t-banen sammen med lokalbefolkningen. Igjen var det den "Jøss, de er jo frie til å snakke med oss hvis vi vil det, Så bra!" Vel, jeg snakket ikke med noen (for de fleste snakker ikke engelsk men uansett visste jeg ikke hva jeg skulle si uten å fornærme dem på en måte). Men nok en gang, det er igjen akkurat hva staten, Kim Jong-un & co vil at vi skal tro. Det er hele poenget. MEN de er jo ikke frie. Alle og enhver blir overvaaket 24/7. Det er mikrofoner, kameraer, soldater og undercover soldater overalt som passer på at du ikke sier noe du ikke skal si (med andre ord, noe annet enn “Our Dear Leader is the greatest of them all. I love my country. Kim Jong-un/Kim il-sung/Kim Jong-il is our god”). Man blir sendt til political prison camp/labour camp (konsentrasjonsleir) hvis man sier noe eller gjør noe imot staten og Kim-regimet. Det vil si, hvis du sier til meg på t-banen at Kim Jong-un er en idiot, vil både du og hele familien din bli sendt til konsentrasjonsleir for mange år, kanskje for resten av livet. Det er mellom 150,000 – 200,000 mennesker som sitter i disse leirene i Nord Korea akkurat nå. De opplever grusom tortur hver eneste dag, og det kan sammenliknes med kosentrasjonsleirene og holocaust under 2.verdenskrig.

Se dette klippet på 10 minutter for å få ett inntrykk av hvordan det er å sitte inne i en av disse konsentrasjonsleirene. Dette er et intervju med en mann som ble født i en av disse politiskene fangeleirene for så å klare å rømme etter 24 år! https://www.youtube.com/watch?v=Lr6Rw0ltFxc

Siden hungersnøden i Nord Korea i 1994, er det estimert at flere millioner mennesker har mistet livet pga underernæring. Staten har fått matbistand fra FN og det internasjonale samfunnet men det hjelper lite når Kim Jong-un spiser all maten og deler kun ut mat til de få han favoriserer i samfunnet. “Songbun” er landets klassifiseringssystem/kastesystem hvor befolkningen er delt inn i 3 grupper etter hvor høy grad man er til å stole på overfor staten. Den øverste gruppen får tilgang til mer mat og goder, og her finner man hovedskalig de som selv er med å bestemme og ikke de vanlige enkeltmenneskene i samfunnet. De fleste vanlige menneskene er i den laveste klassen eller middelklassen. De kontrollerer befolkningen ved å kontrollere mattilgangen på den måten at når folket sulter, har de ikke energi til å tenke på politiske/sosiale rettigheter. Det eneste de tenker på er mat og hvis de vet de får mat hvis de er lojale mot staten, så er det kun det de bryr seg om. De blir jo hjernevasket fra de er små til å tro at Kim-familien er GUD, bokstavelig talt. Alt fra bønn, til bilder, til sang, til bukking foran statuer. For alle husstander er det obligatorisk å ha en lokal radio som sender daglige sendinger om Kim. Radioen kan ikke slås av og det finnes ingen andre kanaler enn denne lokale sendingen.

Man blir straffet for en minste ting man gjør som innebærer noe fra utlandet. Det er ulovlig å lese utenlanske bøker, se filmer, bruke internett, høre radiosendinger, høre på sanger osv fra utlandet. Noe kinesisk musikk og film er lov men lite annet. Og spesielt ikke materialer fra Sør-Korea. Det finnes et svart marked i Nord Korea hvor noen kan få tilgang til disse tingene. Men hvis man blir tatt, havner man sammen med familien sin i konsentrasjonsleir.  Og hvis man prøver å forlate/rømme fra landet og krysse grensene, risikerer man å bli skutt der og da. Man blir enten skutt eller sendt til konsentrasjonsleir av vaktene som passer på grensene. De få som klarer å krysse grensen til Kina, har et nytt problem når de først har klart å krysse grensen. Kina er nemlig “venn” med Nord Korea og samarbeider på den måten at alle nord-koreanere blir sendt tilbake til Nord Korea (!) fordi Kina definerer de som ULOVLIGE ØKONOMISKE INNVANDRERE istedenfor flyktninger. Dette innebærer at de må gjemme seg og kan ikke vise seg ute i offentligheten fordi det er mange innvandrer-agenter som leter etter disse ulovlige innvandrerne. Mange blir tatt og sendt tilbake og må tilbringe resten av livet i konsentrasjonsleir. De få som er heldige og klarer seg, må klare å komme seg til en av ambassadene i Kina (hvor kinesiske myndigheter ikke lenger har makt). Her vil de få hjelp til å reise til Sør-Korea. I Sør-Korea er de nemlig trygge og blir automatisk en sør-koreansk statsborger. Men dette er lettere sagt enn gjort, det er en lang og vanskelig reise, og de fleste overlever ikke hele flukten. Det bor rundt 25,000 nord-koreanere i Sør Korea i dag og ca 2000 nord koreanere klarer å rømme og komme frem til Sør Korea hvert år. Det er helt umulig å krysse DMZ grensen til Sør Korea fra Nord Korea pga området er mye mer overvåket enn grensen til Kina. Derfor må alle rømme via Kina, og enten klare å komme seg til en ambassade, eller flykte videre til neste grense og neste land, via Laos og Thailand, for så å komme til Sør Korea.

Jeg anbefaler dere å se denne dokumentaren på 30 minutter, “Undercover inside North Korea” fra BBC. Han reiser med en gruppe samme som det jeg gjorde. Jeg hadde den samme kvinnelige guiden dere ser her på  filmen (Hun heter Kim... Bombe...). Denne filmen understreker virkelig det jeg har skrevet i dette innlegget….

https://www.youtube.com/watch?v=UB77N5mTpeY

Nedenfor kan dere se bilder og tegninger fra de politiske fangeleirene:

Visste du at det bor 24 millioner mennesker i Nord Korea……?

Ny oppdatering: 4 uker i DC!

Meg, Sodavy og Tommy ved Times Square NYC

Åpner ukas innlegg med en funfact…. Visste du at det er ekorn overalt i DC? Og de er store og ikke redde mennesker. Jeg har som mål å mate et ekorn før jeg reiser herifra. Må kjøpe nøtter først… jeg har lært av Disney at ekorn spiser nøtter.

Nå har jeg bodd i Washington DC i 4 uker. Trives bra! De jeg bor med i kollektivet er en veldig bra gjeng og vi finner på mye gøy sammen. Den annen gladnyhet er at kakerlakkene nesten er borte! Vi fikk sprayet med en døds-spray som dreper små kryp. Får se hvor lenge det holder men satser på at den holder lenge.

Jeg har vasket klær to ganger siden jeg kom hit så nå kan jeg fortelle dere om denne spennende opplevelsen. Mine to romkamerater, Sodavy og Tommy har vasket klær med meg begge gangene så det er kos. Laundrymart har to tv-skjermer og wi-fi. Det er ca 20 vaskemaskiner og tørketromler. Det koster 2,5 dollar for de små vaskemaskinene og 4,5 dollar for de store. Tørketrommel koster 1,5 dollar for 30min. Du kan ta med egen såpe eller kjøpe en-gangssåpe der. Hun som jobber der er ikke så veldig hyggelig.  Jeg skjønner for så vidt at det er kjipt å jobbe på en laundry. Anyway, det tar ca 30 min å vente på en vask og 30 min å kjøre i tørketrommel. Så tar man klærne i en sånn kurv som dere har sett på Friends (jeg refererer til Rachel – sjekk bilde!) Siden det tar en halvtime å komme seg til laundry, gidder man ikke gjøre det oftere enn man må. Derfor har jeg veldig mye skittentøy når jeg først drar, så jeg putter alle klærne i kofferten og ”reiser” avsted J

Min fine rosa koffert

Engangssåpe

Noe jeg har lagt merke til er at folk har mye mer ”attitude” her sammenliknet med hjemme. På bussen, på butikken, i trafikken. You name it. Jeg har opplevd flere ganger på bussen hvor folk skriker til hverandre; ”Hey, what are yoooou looking at?” ”Excuuuuse me, mooooove”. Folk sier klart ifra hvis de har en mening om noe. Men på den annen side, er folk meget vennlige overfor bussjåføren. De fleste takker for turen når de går av bussen (ja mange går av bussen foran men det er også noen som skriker ”thank yoooou” til og med når de går av bak i bussen). Og bussjåføren svarer med ”You welcome. Have a nice day”. Det er hyggelig! Ofte pleier jeg å gå av foran bare for å si takk J Jeg er dessverre ikke en av de som roper når jeg går av bak….

Noe annet jeg har lagt merke til er at jeg ser blålys fra politi, ambulanse og brannbil flere ganger hver eneste dag! Det er ganske sykt. Jeg ser nesten politibiler hver dag rundt i nabolaget jeg bor i også. Jeg vet aldri hva skjer. Vet ikke hva folk driver med. Tror ikke det er noe skummelt. Bare uvant…. USA er USA.

For to uker siden var jeg i New York. Mini-tur på 2 dager. Dro sammen med Sodavy og Tommy som jeg bor med. Sodavy jobber i en organisasjon som jobber for bærekraftig utvikling så vi dro sammen med hennes kolleger for å være med på film screening/kick-off til UN Climate Summit 2014 som var uka etter (Trykk på linken for å se videosnutt fra arrangementet. Sodavy vises faktisk på filmen…) UN Climate Summit Film Screening Kick-Off  Det var stas å se UN headquarters for første gang. Stort for meg som er FN-frelst! Dagen etter var vi med på Climate March sammen med 400.000 andre mennesker i gatene i New York sammen med Ban Ki-moon og Leonardo DiCaprio. En spennende, intens og opplevelsesrik helg! Rakk ikke å se så mye av byen men fikk med oss i det minste Times Square og Central Park. Ellers var vi ute lørdagkveld og fikk testet ut en spillehall/bar hvor man kan spille masse spill mens man drikker. Det var gøy. Jeg liker å spille. (Og det minnet meg om Tokyo! Jeg savner Tokyo <3)  Men jeg skal tilbake til New York i November og se mer.

Film screening UN headquarters

The famous New York yellow cab

Sodavy & Tommy

Times Square

Woddy in Times Square

Playhouse

Fuuuuun

Climate change march

Climate Summit March

Central Park

Welcome to NYC!

Forrige helg dro jeg sammen med de andre praktikantene jeg jobber med og spilte paintball. Jeg hadde ikke prøvd paintball siden jeg var 13 år så husket ikke så mye. Det jeg kan si sikkert er at det gjør vOnDt (!) når du blir truffet direkte av malingskula. Dæven. Det var gøy da. Menneeeeh, det holder for en stund. Har ikke behov for å spille igjen på en gooood stund. Litt. Nei. Joda. Nei. Kanskje. 

Paintball

Forrige uke flyttet det inn en ny romkamerat i kollektivet. Han er fra Nigeria, og det er kult fordi vi kan snakke om Ghana og vi kjenner til mye av den samme musikken, azonto, fra Ghana og Nigeria. Vi har enda en romkamerat som er fra Togo/Ghana så det blir mye azonto-spilling/dansing J  Det er kult. Good times, good times.

Ellers har jeg vært på sightseeing og sett mye av DC. Besøkt flere museum og Det Hvite Hus blant annet. Ikke vært inni da (man må bestille tour flere måneder på forskudd). Men jeg har i det minste sett hunden BO bli lufta fra hagen (Bo er hunden til presidentfamilien). Jeg tror Bo lever et ganske bra liv.

Museum

Tommy

The Capital + noen kinsere

The Capital (Stortinget)

FBI

Mer FBI

Verdens mektigste hund BO

Luftemaster Bo(rte)

Det Hvite Hus

Seee yaaaaaaa!

Later!

Hvis du har tatt deg tid til å lese innlegget, er det kult om du også tar deg tid til å legge igjen en hilsen til meg på andre siden av verden. Medazi! Arigato gazaimasu! Thanks a lot! Cheers, mate!

Første uka i DC!

På plass i DC! For de som ikke har fått med seg hva jeg gjør her, skal jeg fortelle deg det akkurat nå. Jeg er på nye eventyr igjen, denne gangen i Washington DC for å ta internship med en organisasjon som jobber for menneskerettigheter i Nord Korea. Oppholdet blir kun på 3 måneder denne gangen pga visumproblemer (dessverre, men man kan ha det gøy på 3 mnd og!)

 Jeg har aldri vært i USA før så hadde mange forventinger for oppholdet. For å si det sånn,  forventinger til det man har sett på film! Jeg har alltid lurt på om USA er sånn som man ser på film.

Her bor jeg

Nabolaget

Jeg bor i et kollektiv sammen med 5 andre. 1 jente fra Cambodia, 4 gutter fra Kina, Brazil, Mexico og Togo. Meget kulturelt kolletiv! Noen av oss tar internship mens andre er studenter. Hyggelig gjeng! Det som er kjipt er at leiligheten vi bor i er ganske sliten og skitten. Amerikanerne går jo med sko inne (akkurat som på film). Rart ass. Det er kakerlakker i veggene som kommer frem og sier hei når de føler for det, og har også hatt besøk andre skumle, ekle kryp. Lurer på om jeg har bedbugs i senga til og med. Ingen 5-stjernes hotell med andre ord. Men men, sånn er livet. Sånn er det å komme fra verdens beste land – da går det bare nedover når man reiser vekk. Luksusproblem med andre ord! Viktig å være positiv – det bor (foreløpig) ingen mus eller rotter i huset (som var tilfelle først var i Japan). Så det er fint.

Kjøkken/stuekrok

Kjøkken

Stuekrok

Rommene

Rommet mitt

Å vaske klær kommer til å bli et prosjekt! Igjen, som man har sett på film, må de ut av huset/leiligheten sin for å ta klesvasken. Nærmeste laundry er 30min unna!!! OH EHM GEEE! Vurderer å kjøpe nye klær i stedenfor å vaske dem…(!)…. neida. Kan ta bussen. Tar vel 15 min kanskje. Tenker jeg må ta klærne i kofferten min når jeg skal vaske dem. De sier det er internett på laundry-stedet så det er visst vanlig å ta med pc`en og henge der de to timene det tar å vaske + tørke klærne. Så det blir sikkert en fast rutine på søndager eller no. Kanskje vi kan gjøre det sammen vi som bor sammen så blir det en sosial greie. Alt handler jo bare å bli vant til det. Så det går sikkert greit bare uvant (jeg minner dere om at jeg er vant med å bo med biljardbord i kjeller`n……). På den annen side, jeg har også bodd uten vann i Ghana og i telt i bushen rundt i Afrika så jeg klarer meg nok helt fint. FYI: det blir innlegg om klesvasken etter hvert som den er blitt gjennomført! Gled dere!

På lørdag var jeg ute i DC for første gang, sammen med en gjeng skandinaviske ambassadepraktikanter. God stemning, kul gjeng, falafel til nattmat. Bra kveld.

Da har jeg offisielt startet mitt opphold i business miljøet DC! Moro å være en del av DC-samfunnet hvor alle tusler rundt i business-outfit, stresskoffert, høye heler, you name it. Det er stas! Startet på jobb på mandag. The Committee for Human Rights in North Korea er en NGO som jobber for å gjøre folk klar over situasjonen i Nord Korea. Organisasjonen gir ut rapporter og jobber med forfattere som skriver bøker om Nord Korea. De samarbeider med andre human rights organisasjoner og arrangerer events for at folk kan komme og lære.

Organisasjonen er liten med bare 4 staff members mens det er hele 13 praktikanter! De fleste er studenter på heltid ved siden av så alle jobber ikke hver dag. De aller fleste er asian-american, de bor i USA men kommer opprinnelig/har familie fra Sør Korea. Virker som en hyggelig gjeng! :-) Den første tida på internshipet brukes til å lese mye stoff om Nord Korea og sette seg inn i situasjonen. Har fått en bunke med bøker og noen filmer jeg skal gjennom i løpet av kort tid. Jeg så en film idag som heter "Crossing" fra 2008. Den anbefaler jeg virkelig at dere ser! Virkelig en sterk film som gir deg et inntrykk av hvor ille situasjonen er. Jeg vet ikke om jeg har grått så mye til en film noen gang.

Lesestoff på jobben...

Det blir mer om jobben i neste innlegg. (PS: jeg har virkelig forandret mening etter jeg skrev innlegget om Nord Korea sist rett etter jeg hadde vært der. Nå har jeg et helt annet syn på situasjonen i NK. Kommer tilbake til dette siden)... Stay tuned for more!

Lunsj første dagen: Vaffelkyllingsandwich

OBS OBS: Husk å legge igjen en kommentar/ hilsen ;-)