Happy Lunar New Year!

Jeg har kamera hvor jeg kan snu skjermen og ta selfie :-)

Happy Lunar New Year eller Chinese New Year som det også kalles. 19.Februar var nyttårsaften i den kinesiske kalenderen som de også følger i Vietnam. TET kalles feiringen som er den lengste ferien i året og foregår på samme måte som vi feirer jule- og nyttårsfeiring i Norge. Folk reiser hjem til familiene sine og bare slapper av og spiser masse mat i ca en ukes tid. Alt er stengt. Hanoi som er så voldsomt hektisk og travelt året rundt har en dødtid akkurat rundt TET. Jeg var i Hanoi i begynnelsen av TET og det var utrolig rolig og behagelig. Lite folk, veeeldig lite trafikk. Jeg kunne faktisk gå over veien uten stress. Wow. Sykt. Digg. Noe som også var artig var å se folk forberede seg før TET og at folk kjøpte disse trærne og tok de med seg hjem på motorsyklene sine. Det er jo virkelig ingen begrensning hva folk tar med seg bakpå syklene sine og det er veldig gøy å observere! J Det finnes rundt 40millioner motorsykler i Vietnam så det vil si at ca halvparten av befolkningen (90mill) eier en motorsykkel. Derfor sliter Vietnam også veldig med forurensning og er et av verdens mest forurensede land. Bil er ekstra dyrt i Vietnam fordi du må betale mye skatt og det er det få som har råd til derfor er det få biler.

TET-tre bakpå motorsykkelen

Plate bakpå motorsykkelen

Enda et tre bakpå

2015 er “the year of the Goat”. Hvert år har et ulikt dyretegn og det finnes tolv ulike tegn. Hvis du er geit betyr det at du er født i geitas år og at dette året vil bringe deg ekstra lykke og suksess. Dette gjelder hvis du er født i årene: 1919, 1931, 1943, 1955, 1967, 1979, 1991, 2003, 2015, 2027. Lucky numbers: 2,7. Lucky colors: brun, rød og lilla.

Et TET-tre er et tre alle kjøper for å ha hjemme i stua, akkurat som vi kjøper juletre til jul. Det finnes to ulike, et tre med orange frukt på (lurer du på om man kan spise frukten? Det har jeg også spurt om. Nei du kan ikke det fordi treet sprayes med kunstig greier for at den skal holde seg lenge) og den andre er et Peach blomstertre. Man henger ”greetings cards” på treet fra venner og familie.

I stedenfor å gi gaver, er det tradisjon å gi de yngste og de eldste i slekta penger, kalt ”lucky money”. De yngste trenger penger for å kunne bygge seg en karriere og de eldre som er pensjonerte trenger penger fordi pensjonen er ikke til å leve av her.

Peach Tree

Fruit Tree

I forbindelse med TET hadde vi en uke fri fra jobb. Jeg reiste til Hoi An og Da Nang som ligger ca midt i landet sammen med Filippa (praktikant fra den svenske ambassaden) og Annika (finske ambassaden). Her var det varmere og sol, det ble både strand og sightseeing. Hoi An var utrolig koselig sted. Rolig, lite og søtt. Veldig stor forskjell fra Hanoi! Hadde vært noe annet å bodd der for å si det sånn. Kan ikke sammenliknes engang. Men veldig turistifisert og stappa med backpackere så det mistet liksom litt sjarmen pga det. Det var liksom ikke virkelig Vietnam. Føler Hanoi er mye ekte Vietnam. Hoi An skal visst være et av verdens mest romantiske steder. Vi leide sykler og syklet rundt. Veldig fint. Fikk vondt i rumpa da. (Rumpa mi tåler ingenting! Hun er ikke vant til å sykle….)

Selfie-stick

Tradisjonell Vietnamesisk kjole

Da Nang var en større by, kun 30 min taxi fra Hoi An, fancy dragebru med flammer og ellers masse lyseffekter rundt om i byen om kvelden. Stilig men ellers lite å se i byen. Tror Da Nang er 3.største byen i Vietnam. Det beste med hele turen var at vi leide skutere og kjørte opp på fjellet langs en kystvei som heter ”Hai Van Pass”. Det var helt fantastisk. Det var lite trafikk så vi slapp og stresse over den crazy trafikken her, det var varmt og strålende sol, kjempe utsikt langs kysten oppover fjellet. Bucketlist attraksjon – check - uten at jeg visste om det engang! Veldig stas! For de som har sett ”Top Gear Vietnam Special” så er denne veien kjent i Lonely Planet boka fra den episoden, hvor de blant annet kjører langs den veien. Det gikk overraskende bra å kjøre, det var lette skutere å håndtere og ingen problem med så lite trafikk på veien. Neste dag gjorde vi det samme, leide skutere og kjørte denne gangen oppover ”Monkey mountain” (vi så ingen aper) og gjennom en skogsvei for å komme til en te-plantasje. Og på toppen av fjellet satt selveste Ho Chi Minh. Vi besøkte også en stor kvinnelig statue av Buddha på vei til Monkey Mountain. Det var også stilig men Hai Van Pass var drømmen!

Random par som tar bryllupsbilder oppe ved Hai Van Pass

Utsikt langs Hai Van Pass

Skuter`n min

Annika foran, Filippa bak

Female Buddha ny i 2010

Random familiebilde 

Utsikt fra toppen av Monkey Mountain

Ho Chi Minh

(Sorry, jeg er treg til å skrive blogginnlegg… jeg vet jeg lovet å skrive om jobben i dette innlegget men det kommer i neste innlegg! Følg med, følg med!)

Første oppdatering fra Hanoi!

Xin Zhao!

And the craziness continues......! På plass i Asia for tredje gang!

Jeg har nå vært i Vietnam i nesten fire uker. Det er på tide med en oppdatering. For de som ikke har fått det med seg er jeg i Hanoi i 6 måneder som praktikant i den norske ambassaden.

Jeg bor i leilighet midt i byen, med gå-avstand til jobben. Jeg bor sammen med Torstein som er praktikant ved Innovasjon Norge her i Hanoi.  Vi bor veldig sentralt (noe som både bra og slitsomt). Det som er digg er at det er så sentralt at man har det meste like rundt hjørne. Samtidig betyr det å bo sentralt at det er trøkk og bråk 24/7 (nei, vent, nå lyver jeg… etter kl.00 er det faktisk helt stille og rolig frem til ca kl.05). Det bor 90 millioner mennesker i Vietnam, hvor ca 7 millioner bor i hovedstaden Hanoi. Hanoi er ikke så veldig stort, noe som betyr at veeeeldig masse mennesker skal få plass på en liten plass. Jeg tenkte kanskje jeg var vant med mye mennesker og craziness fra mitt opphold India og Japan… jeg tok feil! Bare man går ut døra er det trøkk med engang. Det er ganske slitsomt. Trafikken her er det sykeste jeg noensinne har vært borti (ja jeg tror faktisk den er verre enn India). Det er nesten umulig å krysse gata fordi det nesten ikke finnes trafikklys og hvis det finnes, er det veldig vanlig å kjøre på rødt lys uansett. De fleste kjører skuter og motorsykkel her, så hvis man i det hele tatt skal komme seg over veien, må man bare gå (selv om det er masse trafikk) ellers kommer man seg ikke over veien. Man må gå (og håpe på det beste), ikke løpe men gå i et rolig stabilt tempo slik at motorsyklene kan kjøre rundt deg, bak deg, foran deg (og helst ikke på deg). Bilene er det litt verre med. Jeg stopper ofte opp foran en bil midt i veien fordi jeg vet aldri om de faktisk kommer til å stoppe. Det er et eventyr hver dag å komme seg på gjennom denne trafikken. Jeg håper jeg blir vant til det etter hvert. Foreløpig er jeg ikke der helt enda…. Det som gjør det litt lettere er at man faktisk kan ta taxi overalt når man ikke orker å gå i trafikken. Taxi er veldig billig med en startpris på 3 kr. Så med mindre man skal kjempelangt, koster det vanligvis ikke mer enn 15 kr til andre siden av byen. Ellers er det veldig gøy å sitte bakpå skuter/motorsykkel her nede J Det finnes motorsykkeltaxi ellers har jeg sittet bakpå noen jeg kjenner som kjører. De første gangene jeg satt på, skreik jeg konstant og trodde jeg skulle dø sånn ca 10 ganger. Men nå går det litt bedre (sjåføren ble litt sinna på meg når jeg skrek så mye så jeg måtte nesten roe meg ned hvis jeg skulle få sitte på igjen) :-) Det er mange expats (utlendinger som bor jobber her) som har kjøpt seg motorsykkel.  Selv om det virker utrolig gøy å kjøre selv, vet jeg ikke om jeg tørr det. Foreløpig venter jeg med det så får vi se etter hvert (jeg tenker jeg kanskje kan prøve meg på noen testrunder etter kl.00 som jeg nevnte tidligere hvor gatene er helt tomme J Sjekk linken for å se et klipp på Youtube fra trafikken i Hanoi for å få et innblikk: https://www.youtube.com/watch?v=Uz5uxAsrbwI

Jeg har foreløpig ingen crazy bilder av trafikken....kommer etterhvert....

I tillegg er det vanskelig å gå langs fortauene fordi det sjelden er plass å gå der. Det er vanlig at folk sitter på plaststoler og spiser gatemat på fortauene og ellers så står alle motorsyklene parkert på fortauene når folk er på jobb så at man må ofte gå langs veien. Noe som derimot er positivt langs gatene her er at man ikke blir ropt på hele tiden som man ofte gjør mange andre steder (Obroni=hviting i Ghana). Man blir for så vidt ropt på av taxier, spesielt motorsykkeltaxi men ikke av folk som står på gata og skal selge deg ting. Og det er veldig bra. Det går faktisk ann å se på en ting uten at du føler deg tvingen til å kjøpe det. Men man får mye blikk da, når man går nedover gata. Alle er nysgjerrig, alle må ta en titt. Og det er ganske slitsomt. Slitsomt å ikke passe inn, å alltid få oppmerksomhet. Man kan aldri bare blende inn. Det er verst når man går alene. Da er man så sårbar. Hvis man er en gjeng er det litt lettere. Men det er veldig mye backpackere her. Alltid turister å se. Det er jo så billig her. Et av verdens billigste hovedsteder. Det er noe av det beste med å være her! Man trenger nesten ikke se på prisene engang og man kan kjøpe det meste man har lyst på. Mat, drikke, taxi. Ellers hverdagsluksus som manikyr, hårvask, massasje. Man kan få massasje helt ned til 50 kr for en time. Jeg prøvde et litt mer fancy sted, 150 kr for 75 min. Veldig verdt det! Ellers mat er generelt billig. Hvis man kjøper vietnamesisk på gata koster det bare 10-20 kr for middag. Nudler, ris, biff, fisk, suppe, stekt ris og kylling. Men man blir lei av ris og nudler også så de har jo mye vestlige restauranter her og. De har Starbucks og andre vestlige kafèer til de dagene man trenger det. Mange av restaurantene har delivery service også (gratis eller for kanskje 5 kr ekstra. De har faktisk også Wasa knekkebrød på butikken her!!! Veldig, veldig kjekt! Knekkebrød til frokost hver dag :) 

Sosialt sett henger de skandinaviske ambassade-praktikantene sammen (svenske, danske, norske, finske). Ellers er det muligheter for å spille volleyball hver søndag på The American Club hvor hvem som helst kan joine. Og på onsdager er det veldig populært å henge på en bar som heter BarBetta som har gratis øl fra kl.20-21 (så der finner du ALLE hvitingene i byen hver onsdag! ;-) ”Bia Hoi” er det det kalles å ta en kald, lokal øl her i Vietnam. Bia Hoi koster kanskje 2 kr for en øl og da sitter man ute langs gata på små plaststoler og prater og ser på livet. Folk kommer i gatene og skal selge deg alt mulig fra kaker, tyggis, lighter, heliumballonger (som er spesielt populært – jeg har ikke kjøpt enda men har sett han derre PSY som synger Gangnam style så tror jeg må kjøpe meg en sånn en snart..koster vel kanskje 5-10 kr i motsetning til 100 kr i Norge?!) , pusse skoene dine, eller bare rett og slett snakke med deg for å praktisere engelsk. Folk her er generelt dårlig i engelsk, særlig de voksne og eldre. Noen unge og barn kan engelsk. Blir mye kroppsspråk, miming og peking!

Bia Hoi (bilde fra Google)

(bilde fra Google)

Foreløpig har jeg tusla litt rundt i byen, sett den kjente Hoan Kiem Lake (den rød brua som mange av dere sikkert har sett på bilder), kjøpt meg den kjente vietnameser-stråhatten, og sett på 4D kino (litt som å sitte i en simulator – veldig gøy).

Mer om jobben kommer i neste innlegg!

Setter veldig pris på om du tar deg tid til å skrive en liten hilsen her eller på fjesboka :) Cam on (thank you in Vietnamese).