Obroni, norsk svelledag, Påskefestival, paragliding, gruppearbeid

Obroni er mitt nye navn. Jeg hører obroni hvor enn jeg går, folk roper det etter oss langs gata når vi går, i taxi, når vi kjøper ting på butikken. Vil du gjette hva det betyr? Hviting! Det har ingen negativt betydning, det er kun en bemerkning, og de (spesielt barna) synes det er veldig gøy å rope det etter oss hvor hen vi går.

Forrige uke hadde vi norsk svelledag og samtidig avskjedsfest for underviseren vår. Vi spiste sveller med blåbærsyltetøy og rømme, og spiste fantastisk tapasmiddag! Helt konge, smakte som hjemme! Deilig å ha «èn dags»-pause fra kylling og ris! Vi var i leiligheten til lærerne, med takterrasse med nydelig utsikt til solnedgang og muligens hvalutsikt på havet. God stemning!

Påskeferien i år har vært annerledes enn den pleier. Vanligvis blir den tilbrakt hos bestemor i Tydal med masse snø, snowblades, supernintendo, kaker og langrenn. Å feire påske i Ghana var ganske annerledes. Vi hadde ikke påskeferie men da helgen kom dro vi på tur til Okwahu, en busstur på rundt 6 timer. Vi dro nesten hele gjengen, så vi fikk kjøre i vår luksuriøse obroni-buss (med andre ord: jeg slapp å ha andres rumpeballer hengende over meg: hurra!) Etter å kommet frem, og slappet av litt på hotellet, reiser vi ut på påskefestival. Gurimalla. Påskefestival... ja, hva kan man si... Vel, hva ser du for deg egentlig? For det første stod vi vel 1-2 timer i kø dit. Det var sykt høy musikk, skikkelig «partey in da house, dunk dunk»; jeg følte virkelig jeg var på et russetreff! Vi prøver å finne oss noe streetfood langs gata... Vi setter oss ned på noen slitne plastikkstoler og får servert (alt for sterk) kylling og ris (det går nesten ikke èn dag i Ghana hvor kylling og ris ikke spises... kanskje til og med to ganger dagen). Etter mat, finner vi et sted med grei musikk og prøver å danse litt... du tar to bevegelser for du blir sandwich fra alle kanter. Stress! Her er det ingen som spør om de kan danse med deg. Det er visst en uskreven reglen på dansegulvet i Ghana; «Mennesker, spesielt obronies, som beveger seg kan ikke forvente å få bevege seg alene». Etter å blitt mett på sandwich, beveger vi oss videre bortover festivalgata. Det er fryktelig mye mennesker og biler, for mange til at det er plass, og vi blir såvidt ikke påkjørt opptil flere ganger. Folk roper obroni og skal ta på deg, drar deg i armen fordi de vil danse med deg, omringer deg rett og slett for så å sjekke alle lommene dine og ta fra deg det du har på deg. Heldigvis hadde vi fått streng beskjed om å ikke ta med noen verdisaker, verken veske eller i lommene. Kun penger i bh`en. Men det var flere som ikke tok det like seriøst, og mistet både mobil og lommebok. Her er de virkelig eksperter på lommetyveri. Vi tar taxi hjem da vi følte vi hadde fått nok, og satt igjen 2 timer i kø. Folk som gikk forbi roper obroni og kommer med hendene sine inn vinduet for å ta på deg. Selvfølgelig er vinduslukkern ødelagt, så å lukke vinduet var intet alternativ.... Welcome to Africa!

Dagen etterpå står vi tidlig opp, klare for paragliding! Vi var forbedret på mye venting... Vi sitter fem timer og venter i kø og ser på andre paraglide... rett før det er oss, begynner det å regne! «Its over for today, sorry guys.» Skuffet og sliten gjeng drar hjem. Men vi gir ikke opp, og prøver igjen neste dag. Denne gangen står vi opp enda tidligere,for å forhåpentligvis være først i rekka. Hurra! Det funket som bare det, hvor alle fikk kastet seg ut i skyene. Fantastisk følelse å fly som en fugl! Den skumle biten var å løpe nedover bakken, ut mot stupet, for å få fart nok til å fly. Etter alle vi har sett gjøre det før oss, er det flere av disse som snublet eller ble dytta bort i trærne pga vind før de letta. Derfor var jeg litt spent på denne løpende rullebanen, og håpet ikke dette skulle bli min skjebne. Heldigvis gikk det strålende bra: jeg letta uten problemer og hadde også en myk landing. Flygingen var meget behagelig, man sitter i en behagelig stilling, oppå en stor sekk og hviler rumpa og slapper av helt i armer og ben og bare nyter utsikten og tilværelsen. Jeg følte meg som en fugl og jeg likte det svært godt og vil gjerne gjøre det igjen. Jeg syntes ikke det var skummelt når jeg først var kommet opp i lufta. Det var akkurat som han som flyr med huset sitt i filmen "Up"! Anbefales! :)

Ready for takeoff!

Løpende rullebanen...

Min hyggelige japanske instruktør

Up in the air!

Vi er ferdig med undervisning og driver kun med gruppearbeid denne siste uka. Jeg er på gruppe med fire andre og har om tema «Olje i Ghana» og har valgt å skrive om det norske programmet Oil for Development i Ghana. Oppgaven skal leveres 11.april og da er vi ferdig på kurset. Eller, vi har tre ukers hjemmeeksamen først, men det er noen som drar hjem nå på lørdag. Men de fleste blir værende her i Cape Coast og Nana Bema, samme som meg, og skriver eksamen før noen reiser hjem mens andre skal reise rundt. Jeg skal reise rundt men har ikke helt planene klare enda...

Gruppa mi :) Teambuilding!