Livet i UNIC Tokyo

Jeg startet på jobb for ca 4 uker siden og trives veldig bra! J

Jeg jobber mandag til fredag kl.09.30 – 17.30. Kontoret er en del av United Nations University Headquaters (det er kult) og bygningen er ganske fancy (sjekk bildet). Og utsikten er helt fantastisk! (sjekk det andre bildet;) (Merk: dette er utsikten fra doen og jeg prøver å få med meg solnedgang så ofte som mulig, lol. De fleste UN agencies i Japan holder til i samme bygning. Også har jeg fått staff-kort for å komme meg inn i bygning. Og det er jo ganske stas. Da føler man seg liksom som en del av staffen og ikke bare en liten intern.

UNU headquarters

Fantastisk utsikt!

UNU staff

Jeg fikk vite før jeg dro fra Norge at Japan har en tradisjonell gavekultur og at det er hyggelig om man tar med seg en ting fra landet sitt (noe som er spesielt norsk i mitt tilfelle). Jeg hadde tatt med meg brunost og ostehøvler fra Norge. Jeg tropper opp første dagen på jobben med ost og –høvel i veska. Alle på kontoret skulle få en smak. Og de elsket det. ”Arigato gozaimasu”. De sa det smakte karamell. En av mine kolleger spredte til og med rykter om brunosten til noen på et av de andre kontorene som også kom opp for å få en smak. Første dag og allerede gjort inntrykk (Yup, that`s how I role)! De fikk også prøve lakris, som de aldri hadde hørt om før, men det var ikke like populært. Ei av de likte det, men resten syntes det var en merkelig og uvant smak. ”It reminds me of the dentest”, var det en som sa. Men det er helt greit: da blir det mer lakris på meg!

Vi er fem interns, alle jenter, tre fra Japan (Hikari, Tomoe, Mana) og en fra Hong Kong (Joy). Men hun snakker japansk så jeg er den eneste som ikke kan japansk på kontoret. Det er ganske krevende og kjipt til tider fordi de snakker som oftest på japansk så jeg blir ofte utenfor på den måten. De snakker jo selvsagt på engelsk når de snakker med meg og de prøver å huske å snakke engelsk når vi sitter alle sammen og prater. Men generelt er jo alt på japansk av dokumenter, mailer, papirer. Til og med datamaskinen jeg bruker på kontoret har japansk som språk (det går ikke å endre den til engelsk, vi har prøvd) så de første dagene måtte jeg delvis gjette meg frem til hva ting var (LOL). Men nå er jeg vant med det så jeg vet hvilken knapp jeg skal trykke for å gjøre de tingene jeg bruker mest:-P Mailene vi får er ofte på japansk så det blir ofte vanskelig å følge med på hva som skjer. Men jeg har nå funnet ut at google translate er min beste venn! Selv om ikke oversettelsen blir perfekt, så skjønner jeg i det minste hva mailene inneholder… Gmail har jo til og med egen ”translate knapp”, så det er jo helt topp!!! Jeg sier bare: Google, arigato gozaimasu!

Hikari, Tomoe, Joy :-)

Vi starter alltid dagen med å lese aviser (jeg tar de engelske mens de andre leser de japanske). Vi skal finne nyheter som omhandler FN eller tema rundt FN (climate change, human rights, gender issues, poverty, conflict etc). Resten av dagen varierer fra dag til dag. Men det jeg har gjort foreløpig er ting som å skrive manus til FN videoklipp, gjøre reserach om ulike tema, skrive summary av artikler, svare på mailer, ta meg av internship kandidater, oppsummere artikler på japansk (!), skrive news story fra event (som også foregikk på japansk så hun ene måtte sitte og oversette. Følte meg som en viktig person når jeg satt der med egen translator…)

Dagene er generelt varierte. Min andre dag på jobb var jobben min for eksempel å spille dataspill! Jeg skulle teste ut to ulike spill: Food Force (skal hjelpe folk å forstå seg på matmangel i verden) og Disaster (skal hjelpe folk å bli bedre forberedt på naturkatastrofer). Sjefen ville vite om jeg lærte noe av spillene og hva min oppfatning var. God start på et spennende internship!

Ellers kommer det jevnlig spennende folk på besøk til oss. For et par uker siden hadde vi besøk av Zainab Bangura (google henne). Hun leder kampen mot seksuell vold innenfor FN.

UNIC Tokyo med Bangura og andre viktige mennesker

Forrige onsdag hadde vi film screening event ”Desert Flower” (kjempebra film, anbefales hvis du ikke har sett den) under kampanjen ”End violence against women” fra 25 November til 10 Desember. Denne dagen jobba jeg faktisk 13 timer, så ja, jeg har visst allerede blitt en japaner! :-P

For et par dager siden var jeg eksamensvakt for Young Professional Program Exam 2013. Jeg benyttet anledningen til å sjekke det ut siden jeg vuderer å ta den selv etter hvert. For de som ikke vet hva dette er: det er en FN-eksamen man kan ta en gang i året, for folk under 32 år i ulike fag. Ulike land er kvalifisert hvert år. Hvis man består eksamen, får man en 2 års-kontrakt med FN og du blir trent til å bli UN-staff. Men den er ganske vanskelig. Så nå er det bare å starte å forberede seg så er jeg klar om noen år! 

Til sist kan jeg nevne dette med ”dresscode” på jobben. Jeg hadde forventa at man skulle være meget formelt kledd på kontoret så halve bagasjen min inneholdt jobbklær, type sorte high-waist skjørt, skjorter, dressjakke, vest, you name it, business woman-looken, jeg var så klar. Første dagen tropper jeg opp i suit og full baluba. Men jeg finner fort ut at kontoret er meget casual, type alle går i jeans og genser. Ingen i dress. Og der står jeg fullt suita-up. Lol. Idiot. Neste dag var jeansen og joggesko på plass. Ble litt skuffa, jeg var egentlig klar for business-looken, men samtidig er det jo ganske deilig å slippe det hver dag. Og jeg har jo fortsatt klærne med meg, så inni mellom er det jo stas å kle seg litt ekstra fancy. Men det er ganske overraskende at de er så causal kledd på kontoret fordi generelt alle i Japan er veldig formelle. Alle går jo i dress og jentene i skjørt og kjoler. For eksempel, jeg var innom Mc Donalds ved lunsjtid en dag (oh no you didn`t! oh yes I did!), og det var stappa av dresskleddde folk. FestligJ

Kontoret. Her sitter intern`ene og redder verden

Oppgangen vår

PS: HUSK Å KOMMENTERE! Hvis du ikke får det til her, kan du kommentere på face ;-)