Mumbai!

Da har backpackingen begynt for alvor. Jeg reiser sammen med to jenter, Hanna-Marie og Ingvild. Itillegg reiser vi mye av ruten sammen med to til, Inger og Hanna.

Første stopp: Mumbai.

Mumbai er en storby full av kontraster. I det vi ankommer flyplassen og kjører inn mot sentrum, føles det som om vi er i et annet land. Førsteinntrykket jeg får er “Doha”, hovedstaden I Qatar. Store, fansy bygninger, blå/grå cool-cabs, store veier og mye trafikk. Når vi kjører litt lenger inn I byen, er vi tilbake igjen i India: utedo-lukt, søppel, tiggere som kommer til bilene mens vi venter på trafikklys, folk som sover ute, kuene i gata og alle inderne som sitter på motorsykkel og stirrer mens man kjører forbi. Det er rart at man i det ene øyeblikket kan være et helt annet sted, for så å komme rundt hjørne og være tilbake i India igjen.

Livet som backpacker har sine glade dager, samt sine harde dager! Mumbai er overprisa og veldig dyrt i forhold til resten av landet. På vårt backpacker-budsjett fant vi Hotel Everest, i bydelen Colaba, sør i Mumbai, hvor vi for det meste befant oss på disse tre dagene. Hotellet liknet på et spøkelseshus, og det var kakelakker på størrelse med tommelen min på badet hver kveld! Det var harde tider! Jeg skrek så høyt den første kvelden at resepsjonisten kom inn og sa at jeg vekket de ande gjestene på hotellet, så han måtte drepe monsteret. Så servicen var det ikke å klage på!

Jeg hadde lest i Lonely Planet boka før vi kom hit at det var lett å være med som en “extra i en Bollywood film. Det hadde jeg lyst til å teste ut. Vi spurte et reise-kontor om de hadde noen tips, “Just a second” sa han og forsvant ut, ble borte noen minutter, og kom tilbake “Come, come, now, yes”. Vi fikk faktisk en rolle med en gang! Det var ikke en storfilm, men en “shortfilm”, som ble filmet rett ute på gata. Hun som spilte med oss var visst ganske kjent i B-bransjen. Men jeg var så «exited» at jeg glemte helt å spørre hva skuespilleren het (så jeg kunne googlet henne I ettertid) og hva filmen het (sånn at jeg faktisk kan se den på youtube en dag i fremtiden...). Jaja., haha, sånn kan det gå. Vi holdt bare på i en halvtime og jeg tjente hele 400 rs! Det er faktisk ganske bra betalt. I Lonley planet står det at man må regne med å bruke hele dagen hvis man skal være med som “extra” og for det meste sitte og vente, og tjene 500 rs etter en hel dag! Min rolle gikk ut å gå nedover gata, snakke norsk, virke forvirret og gi fra meg mine rosa-pels slippers! Gøy opplevelse med andre ord! Så, hvis noen ser meg på youtube en dag, let me know :)

Vi var på kino i Mumbai og så den romantiske komedien “Jab Tak Hai Jaan”. To av bollywoods mest kjente skuespillere var med, Shahrukh Khan og Katrina Kaif. Den var gøy å se en storfilm med to store kjendiser, men samtidig valgte vi litt feil film. Denne filmen var like mye hollywood som bollywood fordi handlingen tok sted i London med masse hvitinger men vi fikk oppleve litt Bollywood, med mye sang og dans og kleine replikker vi ikke forstod (siden de snakket hindi). Det var 10 minutters pause midt i filmen. Da skrudde de filmen av og lysene på så kunne man gå på do og kjøpe mer snacks. Jeg savnet smågodt, ellers hadde de popcorn og iskrem. Filmen varte i 4 timer, som er vanlig lengde i B-bransjen.

Vi var på guidet tour i Asia`s mest befolkede slum“Dharavi”, hvor “Slum dog millionaire” ble spilt inn. Jeg hadde et veldig snevert syn på slummen, jeg trodde bare fattige mennesker “bodde” her og ikke gjorde noe annet enn å tigge. Men vi fikk se den sanne historien bak slummen, og ikke bare den negative delen som blir visst på tv-skjermen. Dharavi er et eget fungerende samfunn. Det bor over 1 million mennesker der, et hindu området og et muslimsk. “Husene” hver familie bor i, er kun et lite rom på ca 6 km2, med et lite “kjøkkenhjørne” uten bad. Her bor det kanskje 8 stykker. For dette betaler de rundt 4000 rs for leie hver måned! Visste du at de må betale leie i slummen? Mulig jeg er naiv, men jeg har ikke tenkt på det ihvertfall... De må også betale for vann og strøm de bruker. 1 million mennesker deler 700 toalett, noe som betyr at ca 1700 mennesker deler èn do. Staten har lovet å vaske toalettet en gang i uken, men det blir kun gjort en gang i måneden. De har ulike fabrikker, gjenbruksstasjoner og butikker. De fleste har en type jobb, hvor dagslønnen ligger på rundt 150 rs. Barna går på skole, kvinnene lager mat og mennene gjør tyngre arbeid. Gjennomsnittlig levealderen ligger på 55 år. De bruker ingen form for beskyttelse i arbeidet, noe som gjør at kroppen blir skadet. Det var overraskende lite kriminalitet i slummen, under 1 %. Det var masse geiter og katter der, og ingen kuer og hunder, som er tilfellet i resten av landet. Og vi så faktisk et spillmaskin i slummen!! Sånn gammel som befinner seg i bowlinghallen, med en stikk som du styrer superhelten bortover med. Av pengene vi betalte for turen, gikk 80 % til samfunnet i slummen. Det var ikke lov å ta bilder der, for å vise respekt til de som bor der og ikke gjøre de til en «exposed» turistattraksjon. Det var en lærerik opplevelse og bra å få se slummen bak kulissene.

Turistattraksjoner vi var innom:

Gateaway of india:

Kjent "laundary" sted:

Moskee Haji:

 Masse tiggere på veien opp til moskeen

Mc Donalds! Mc Veggie!

Mc delivery!

Hjemmeeksamen, Palolem beach, sør-Goa

Nyter late dager på stranda i Goa! Vi har vært på Palolem beach i sør-Goa i to uker og flyr videre til Mumbai og Bollywood på torsdag :) Dagene her har gått i å skrive hjemmeeksamen og ligge på stranda. Vi hadde hjemmeeksamen fra 2. -. 23.november. Vi kunne velge èn av fire oppgaver og skulle skrive 4400 ord, ca 10-12 sider. Min oppgave gikk ut på å diskutere “New and old wars”. Jeg er ferdig med oppgaven og har offisielt juleferie og kan nyte India for alt det er verdt! Jubel!

Vi er tre stykker som har delt en strandhytte rett på stranda for 20 kr natta pr person! Digg! Men det skal nå sies at det er null isolasjon og vi fryser hver natt selv om vi sover med ullklær og ullpledd. Temperaturen er nedi 20 grader om natten, noe som er veldig kaldt når vi er vant med rundt 40 grader om dagen. Også lekker doen vår, haha, ekkelt, ja, men hva kan man egentlig forvente til 20 kr natta...?

Vår rosa fine lille strandhytte

1-2-3!

Palolem er et koselig lite sted, med en hovedgate med masse turistboder hvor alle har akkurat de samme tingene. Det er ganske slitsomt å gå i denne gaten fordi alle selgerne roper på deg: “Madame madame, come and look, its free to look”. Og det skjer når du ikke engang ser på bodene, bare går rett forbi, med solbriller og i-pod! Med andre ord, hvis du får øyekontakt, er det fullstending krise! Da er det bare å starte å løpe, hvis du faktisk ikke vil kjøpe noe da... Ellers er Palolem egentlig bare en stor strand med kuer og mange restauranter! Deilig å jogge en tur langs stranda og se på den vakre solnedgangen. Dette er det stedet i India som er "minst" India. Dette kunne vært et hvilket som helst syden-sted i verden. Det er flere hvite turister her enn det er indere og man kan kle seg i hvilken kleskode man vil, man trenger ikke dekke til knær og skuldre som man skal i resten av landet. Man blir nesten sett rart på hvis man faktisk bruker indiske klær her. Goa er et deilig sted å være for å slappe av og få en pause fra den kaotiske og høylytte indiske hverdagen. Jeg er glad for å ha dratt hit for å skrive eksamen på et avslappende sted uten for mye forstyrrelser og andre fristelser.

Stemninga her, og generelt i India, er veldig chill. Igår faktisk satt jeg og skypet på en restaurant med internett etter de hadde stengt. De fleste restauranter stenger kl.23 her, og da slukker man lysene og går og legger seg. Klokken ble 23 men ingen kastet meg ut eller sa at jeg måtte gå, så jeg ble sittende i mørket alene mens de ansatte dro hjem (det er en ute-restaurant på stranden så jeg kan ikke akkurat bli stengt inne...) 

Chill!

En av de første dagene vi kom, tok vi lokaltoget til Madgaon sentralstasjon for å kjøpe turistbilletter til tog vi skal ta senere, videre oppover mot nord. Det var en opplevelse i seg selv. For fem billetter kostet toget 40 rs ( 4 kr!) Mens vi satt i toget og toget ventet på togstasjonen, kom ulike selgere nedover oppgangen hvert 2. minutt og solgte alt fra chips, chai, iskrem, brus, leketøy. Og det var sikkert fem av hver som solgte det samme. Hard jobb! Det var ikke mange som kjøpte noe. Det kom også tiggere, og et barn som dro seg bortover langs gulvet, for å vise at han var skadet i benet. Det er vanskelig å vite om man skal gi penger eller ikke i sånne situasjoner. Jeg har sett Slumdog millionaire og vet ikke om denne gutten blir skadet med vilje for å tigge mer penger.

Vi la også merke til det flotte brannslokkningsapparatet som befant seg på togstasjonen!

Lokal toget

Brannslokningsapparat

Mens vi har vært her, har vi også testet ut “Silent disco”. Det er disco, uten høy musikk, men hvor alle får utdelt hvert sitt head-set med tre ulike kanaler. Så hører man på det man liker best og danser til det. Det var gøy å prøve å se på hvordan folk dansa og prøve å finne ut hvilken musikkanal de hører på. Hvis du noen gang er i Goa, er dette verdt å få med seg :)

Jeg er klar for nye kaotiske, slitsomme men spennende og ikke svette men kalde opplevelser når reisen fortsetter nordover de neste tre ukene! Reiseruten ser slik ut: Mumbai, Pushkar, Udaipur, Bundi, Veranasi, Agra, Hardiwar à Rishikesh, Delhi, Norge! 

Syklonfare, mosum, gruppeoppgave,skoleavslutning!

Den siste tiden har bestått av intensiv gruppeoppgave-skriving, syklon-fare og regnvær! Det har vært monsum og regntid de siste ukene og det har regnet mye! Når det først regner i India, REGNER det! Det blir flom i gatene, butikkene stenger og det er få mennesker å se ute. Folk kjører motorsykler, skuter og sykler med paraply! Og det er vanlig å gå med brødpose på hodet....
Forrige uke var det syklon på vei til Pondicherry. Vi hadde fått streng beskjed om å holde oss inne tirsdag og onsdag for å være trygge for vær og vind. Strømmen hadde gått og vi satt inne i mørket og lekte "mafia" og så film på storskjerm. Men noen av oss var litt ville og gikk en tur ned til stranda for å se på stormen og bølgene i havet. Gatene ved stranda var stengt og politiet stod og passet på. Men videre nedover gata var det ingen politi men et gjerde som folk klatret over og under. Jeg var egentlig litt redd, men det var både kvinner og små barn som trosset politiet, så da ville jeg også "leke crazy inder". Bølgene var store men ingen flodbølge akkurat. Plutselig begynner alle å løpe og rope, og jeg blir livredd og tenker "nå dør jeg, nå kommer tsunamien", men det var bare politiet som skremte oss litt... Det gikk bra! Jeg lever fortsatt! Det er viktig med litt spenning i hverdagen!
Monsumen er over, syklonen er over, sola og svettingen er tilbake!

Motorsykkel med paraply!

Sykler med paraply!

Sjekker ut syklonen på nært hold

10 uker med skole, gruppeoppgave og undervisning på Kailash er nå over!

Vårt eksotiske ute klasserom :)

10 uker med Peace and conflict studies er nå over! Her er noen av temaene vi har hatt: Cultural, structural, direct violence, non-violence, positive, negative peace, Gandhi, Galtung, Conflict resolution, conflict transformation, human/state security, gender issues, nuclear weapons, new/old wars, terrorism, Kashmir, Sri Lanka, Pakistan, India, Afghanistan og masse mer. Mange spennende tema!

Vi har hatt undervisning hver dag, mandag-fredag, for det meste kun en forelesning om dagen, 9-11. Noen dager ble det dobbel forelesning, fra 9-13. Vi spiste frokost hver dag kl.8.30 og lunsj kl.13 (nam nam, veldig god mat og dessert hver dag! Krise! :))->smiley med dobbelhake blir resultatet). Vi har hatt tre ulike forelesere med ulike tema hver dag. Flere artikler på pensum skal leses til hver forelesning. Vi har hatt seminar èn gang i uken hvor vi diskuterer ulike artikler. Det er ca 60 sider å lese til hver forelesning, og det er rundt 2500 sider på pensum. Så nok å lese med andre ord!

Vi hadde en gruppeoppgave som vi startet med allerede i uke 4, så over halve semesteret går med på å jobbe med denne. Vi har hatt undervisning ved siden av. Vi var fire eller fem på gruppe og kunne velge tema selv, så lenge den var knyttet til pensum. Det var utfordrende å jobbe i gruppe. Man lærer virkelig hvor viktig det er å samarbeide og finne en metode som fungerer for alle. Slitsomt og utfordrende var det, men også en lærerik erfaring å ta med seg videre! 

Vi hadde skoleavslutning på takterrasen på Kailash på torsdag med flott 3-retters middag, etterfulgt av bollywood danseshow og fest i konferansehallen. God stemning! Jeg fikk til og med med meg Kailash-sjefen på en dans! En veldig bra kveld med andre ord!

Dagen etterpå (derpå) var det siste skoledag med takketaler, kake, applause, bilde-slideshow og takk-og-farvel klemmer. Staffen på Kailash er en herlig gjeng! Jeg og sjefen ble gode venner (se på bilde: nr 4 fra venstre), fordi da jeg tok bilde av dem samt et bilde av meg og han, ble det en stor greie med at han ville ha bilde printet ut og rammet inn. Så etter jeg kom med bildet til han, takker han meg hver gang han ser meg og forteller at han har hengt opp bilde av oss hjemme i stua hans, så han aldri glemmer meg! Haha, sykt hyggelig! =) Jeg vet jeg har posta bilde av staffen en gang før, men de er så gode at de fortjener det en gang til:

Btw, de sa faktisk at vi var den beste og kjæreste gjengen fra kulturstudier som har vært der :) Hihi. Yes!

Party!

De som har lært seg bollywood dans mens vi har vært her, hadde show for oss :) Superflinke!

Kake!

Oppholdet her i Pondicherry er nå slutt! Igår dro rundt halvparten av oss hjem til Norge med fellesreisen. Resten har reist videre til Goa eller andre plasser i India. Det var trist å si hadet til folk og det trillet noen tårer nedover kinnet! Masse bra folk som man ikke ser igjen på lenge!

Bra gjeng!

Lærerne, de ansatte på kulturstudier og utvekslingsstudentene

Jeg er fortsatt her i Pondicherry og reiser videre til flotte strender i sør Goa på onsdag sammen med flere medstudenter. Selv om skolen er ferdig, har vi fortsatt en hjemmeeksamen å skrive, som kan skrives hvor som helst i verden. Vi har 3 uker på oss til å skrive oppgaven. Goa er kjent for å være det mest "vestlige" og ikke-indiske stedet i India, så det blir deilig med et lite avbrekk før vi reiser videre nordover, mot bollywood i Mumbai =) Vi blir i Goa frem til hjemmeksamen skal leveres om tre uker.

Neste blogginnlegg kommer her ifra :D 

Reiseruten videre i India ser slik ut:

Goa - Mumbai - Udaipur - Pushkar - Bundi - Agra - Varanasi - Haridwar - Rishikesh - Delhi - Norge (13.desember). Dette blir spennende! Jeg gleder meg! Klar for nye eventyr!

Langhelg i Ooty!

Forrige torsdag til mandag fikk vi fri fra skolen og benyttet oss av muligheten til å reise. Vi var en god gjeng som dro til Ooty, som ligger ca 12 timer fra Pondicherry. Vi tok buss tre timer til Chennai, etterfulgt av nattog i 9 timer. Jeg hadde forberedt meg en togtur i 3.klasse. Jeg hadde hørt rykter om ulike erfaringer om tog i India. Hadde for eksempel hørt at det var bæsj på veggene på doen og rotter på 1.klasse... Så jeg var egentlig forberedt på det verste! Jeg hadde forberedt meg på å ikke gå på do hele turen og drakk lite før vi dro, og jeg hadde pakket sekken strategisk og tatt verdisaker i en liten veske som jeg tenkte å sove med. Heldig som jeg var, ble jeg oppgradert til 1.klasse fordi ei av jentene som hadde bestilt billett kunne ikke dra allikevel. Og 1.klasse var luksus! Vi bodde fire sammen i, type danskebåt lugar. Doen var til og med vestlig og hadde dopapir! Og jeg fikk faktisk sove. Men det skal sies at lugaren ved siden av oss visst hadde kakerlakk og mus. Og de på 3.klasse hadde det visst også ganske bra. Doen var like fin, og selv om de sov åpent uten lugar, fikk de sove og hadde alle tingene i behold! Men noen på 3.klasse hadde også sett kakerlakk og mus. Det er nok store forskjeller på tog innad i India på ulike strekninger, så dette toget var nok i god standard sammenliknet med andre tog, i for eksempel storbyene oppe i nord.

1.klasse på toget

Ooty

Vi bodde som ekte backpackere mens vi var på tur! Vi sov på doorm for 10 kr natta! Jeg var igjen forberedt på å sove med verdisakene under puta, puste inn dårlig ånde av en inder ved siden av meg, sove med kakerlakker og dele rom med 20 svette indere. Men heldig nok en gang! Vi var kun fire på et rom, altså fire av oss, og rommet var helt fritt for insekter (ikke engang mygg!), på grunn av den lave nattemperaturen, som lå på rundt 8 grader (noe som var veldig kaldt siden vi er vant med over 25 grader i Pondy).Vi lå og frøs om nettene selv om vi lå med fire ulltepper, fordi doormen vår var mer eller mindre et utehus/fuglehus. Det var lite isolasjon og åpne hull i taket så fugler fløy ut og inn. Første dagen bæsjet en fugl i skoene til hun som sov nærmest hullet, haha! Vi hadde fin vestlig do, men ingen dusj. Jeg fikk også testet ut indisk spyling, da jeg var tom for dopapir...(advarsel: strålen er brutal og vannet er kaldt!) Man kan jo ikke være i India uten å prøve indisk spyling!

Fuglehuset vårt

Ooty var en flott by som faktisk hadde ganske lik natur som Norge. Det var godt å føle seg litt som hjemme, og siden temperaturen var som en norsk sommer! Deilig å ikke svette så mye, takle å ha håret hengende ned og faktisk orke å gå turer ute i sola. Fantastisk!

Et lite stykke Norge

Første dagen var vi på tivoli. Testet ut bumpebilene, tok en tur ut i space`n med 3D simulator og kjørte tråbåt. På kvelden hang vi på en «Free Willy» cafè og spilte spill. Vi hadde lest i Lonely Planet boka at man her kunne «eat pizza, play games and hang out with the local cool kids». Vel, det var bare oss der...

På lørdag dro vi på lang tur i skog og mark! Vi ville benytte oss av muligheten til å gå turer og se naturen. Vi fant oss en lokal guide, Seni, som skulle ta oss med rundt i ulike områder: Village city, tiger territory, waterfall og te-plantasjer. Alt på en og samme tur, 1,7 km å gå og vi var ute i ca 9 timer. Vi tok den lokale bussen (med full styrke bollywoodmusikk, btw, for her har ikke folk sin egen ipod) til Village city, hvor reisen startet. Vi ble litt skuffet da vi skjønte at Village city kun var ett hus ute i skogen. Vi fikk lov til å gå inn, og det morsomme var at de hadde tv! Tiger territory var et stort område i skogen hvor det fantes tigre. Vi så ingen dessverre men vi hørte en tiger knurre! Guiden skulle vise oss et tre hvor det ofte sov tigre, men da vi nærmet oss hørte vi et knurr, guiden snudde seg og begynte å løpe tilbake: «danger, danger, go back go back!» Plutselig ble turen litt mer spennende! Vi så også fersk tigerbæsj på veien, samt klorespor i treet. Neste post var Waterfall, noe som var også litt skuff, haha (se bilde). Jeg hadde sett for meg en fin stor foss som man kunne bade i, men den var litt mindre enn som så... Te-plantasjen var et område med masse te-busker.... Well, fear enough! Jeg likte tiger området best! 25 kr kostet det for en guidet 9 timers skogstur! Veldig ok! :) Det morsomme var at vi i ettertid fant ut at Seni faktisk står anbefalt som local guide i Lonley Planet boka!

Village

Ut på eventyr!

Fersk tigerbæsj!

Tiger kloremerker

WATERFALL!

På søndag var vi på gudstjeneste i Baptist kirken. Pastoren tok kontakt med oss første dagen vi kom, og han inviterte oss på gudstjeneste etterfulgt av lunsj hjemme hos han og familien. Vi var 13 stykker som fikk varm lunsj (les middag), dessert og kaffe. Indere er virkelig gjestfrie!

Patoren og familien

På mandag tok vi Nilgiri Railway Mountain Train; «A fairytale journey into the heart of mother nature». Toget står på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarvsteder og «er en liste over natur- og kultursteder som har særlig betydning for menneskeheten».Det var en flott togtur på 4 timer! Funfact: I hver tunnel plystret, jublet og ropte inderne... jeg spurte hvorfor: «fordi det er gøy!» Jeg likte det, og slang meg på trenden!

Det morsomme var at jeg satt ved siden av en indisk familie (det var kun ett sete ved siden av meg, men mannen, kona og ungen bytte på å sitte ved siden av meg). Jeg tenkte at jeg denne gangen skulle være mer indisk enn norsk, og dro fram all snacksen jeg hadde (jeg tar alltid med meg veldig mye...) og delte sjokolade, kjeks, potetgull, og sukkertøy. Så begynte de å trekke frem den lille snacksen de hadde (ca 1/4 av det jeg hadde), og insisterte på å dele med meg....

En bra tur med andre ord!