Farewell party, siste skoledag, beach party, hjemmeeksamen

Farewell party!

Forrige uke hadde vi vår siste fest som kulturstudier arrangerte for oss, med middag, presentasjoner, azonto og god steming! Vi kunne invitere med oss hvem vi ville, så det kom over 50 stk fra Cape Coast University. Det ble en bra fest, med god musikk og DJ var leid inn. Dj`en jobber også for United Nations (sykt random, I know, thats just life in Ghana). Jeg prøvde å komme på go`tonen med han ... kontakter, kontakter! yeah!

Gruppeoppgaven er levert! Vi ble ferdig på torsdag, og da var det ut og feire! Vi dro på Brenu beach og koste oss resten av dagen! Vi tok med oss anlegget, de store høytalerne og danset til azonto på stranda! Vi bada, solte oss, spilte beachvolley, spiste middag, og feiret bursdagen til min kjære Ingrid <3 & hun fikk en flott kake =)

Fredag var vår aller siste skoledag. Vi dro på Brenu og tok gruppebilde, spilte beachvolley og spiste god mat! Digg dag!

På lørdag dro de første hjem allerede. Det er nå 11 stk som har reist fra Cape Coast. Resten blir værende I to uker til og skriver eksamen her. Min kjære Ingrid har reist fra meg. Det er veldig trist. Det er flere jeg kommer til å savne og det blir ikke det samme uten dem! But everything that has a start, has an ending. Samtidig fortsetter det litt her mens vi skriver hjemmeeksamen og siden en del av folka fortsatt blir værende! Blir nok noen husfester og fellesmiddager fremover med de som er igjen... ;-)

På lørdag var jeg nede ved Cape Coast Castle og deltok på program til United Nations Slavery Day. Ulike skoler deltok og hadde hvert sitt bidrag. De hadde opptreden med dans og dramatisering av hvordan slaveri foregikk. Det var rart og egentlig litt kultursjokk å se hvordan Ghaneserne lo av dramatiseringen. De prøvde nok å gjøre det morsomt og underholdende, men samtidig klarte ikke jeg og syntes heller ikke det var riktig å sitte og smile og le med tanke på hva de prøvde å vise oss. Jeg vet ikke om det hadde noe med at mange var unge barn, at det var lettere for dem å le, og om det er annerledes med voksne. Jeg vet ihvertfall at jeg som hvit ikke kan sitte og le av slaveri. Jeg vet ikke om ghaneserne hadde syntes det var greit eller om de faktisk ikke hadde brydd seg eller tenkt over det. Ganske interessant egentlig... Kulturforskjeller!

Søndagen ble tilbrakt på Amanabo beach resort I meget behagelige tilværelser. Vi trengte en dag hvor vi bare slappet av og tok ferie før vi starter med hjemmeksamen!

Hjemmeksamen har nå startet. Vi har fått tre ulike oppgaver å velge mellom, og har nå tre uker på å skrive ca 12 sider. Så vi har ganske god tid med andre ord! Tror det skal gå bra!

Etter eksamen er planen å reise rundt I Ghana, og kanskje nabolandene, I 3-4 ukers tid.  Etter det er planen å jobbe frivillig eller (hopefully) internship i FN =) Jeg har ikke hjemreise før 10.juli, så jeg er faktisk bare halvveis i oppholdet!

Det har vært et bra opphold, hittil! Jeg er fornøyd med skolen; det har vært interessante forelesninger og jeg har lært mye spennende! Ellers har jeg fått gode venner og kost meg i godt selskap! Spennende kultur, alltid bra vær og strandliv er ikke å klage på! Alt i alt, et flott semester med mange inntrykk, spennende opplever og mye lærdom å ta med seg videre i livet! :-)

Obroni, norsk svelledag, Påskefestival, paragliding, gruppearbeid

Obroni er mitt nye navn. Jeg hører obroni hvor enn jeg går, folk roper det etter oss langs gata når vi går, i taxi, når vi kjøper ting på butikken. Vil du gjette hva det betyr? Hviting! Det har ingen negativt betydning, det er kun en bemerkning, og de (spesielt barna) synes det er veldig gøy å rope det etter oss hvor hen vi går.

Forrige uke hadde vi norsk svelledag og samtidig avskjedsfest for underviseren vår. Vi spiste sveller med blåbærsyltetøy og rømme, og spiste fantastisk tapasmiddag! Helt konge, smakte som hjemme! Deilig å ha «èn dags»-pause fra kylling og ris! Vi var i leiligheten til lærerne, med takterrasse med nydelig utsikt til solnedgang og muligens hvalutsikt på havet. God stemning!

Påskeferien i år har vært annerledes enn den pleier. Vanligvis blir den tilbrakt hos bestemor i Tydal med masse snø, snowblades, supernintendo, kaker og langrenn. Å feire påske i Ghana var ganske annerledes. Vi hadde ikke påskeferie men da helgen kom dro vi på tur til Okwahu, en busstur på rundt 6 timer. Vi dro nesten hele gjengen, så vi fikk kjøre i vår luksuriøse obroni-buss (med andre ord: jeg slapp å ha andres rumpeballer hengende over meg: hurra!) Etter å kommet frem, og slappet av litt på hotellet, reiser vi ut på påskefestival. Gurimalla. Påskefestival... ja, hva kan man si... Vel, hva ser du for deg egentlig? For det første stod vi vel 1-2 timer i kø dit. Det var sykt høy musikk, skikkelig «partey in da house, dunk dunk»; jeg følte virkelig jeg var på et russetreff! Vi prøver å finne oss noe streetfood langs gata... Vi setter oss ned på noen slitne plastikkstoler og får servert (alt for sterk) kylling og ris (det går nesten ikke èn dag i Ghana hvor kylling og ris ikke spises... kanskje til og med to ganger dagen). Etter mat, finner vi et sted med grei musikk og prøver å danse litt... du tar to bevegelser for du blir sandwich fra alle kanter. Stress! Her er det ingen som spør om de kan danse med deg. Det er visst en uskreven reglen på dansegulvet i Ghana; «Mennesker, spesielt obronies, som beveger seg kan ikke forvente å få bevege seg alene». Etter å blitt mett på sandwich, beveger vi oss videre bortover festivalgata. Det er fryktelig mye mennesker og biler, for mange til at det er plass, og vi blir såvidt ikke påkjørt opptil flere ganger. Folk roper obroni og skal ta på deg, drar deg i armen fordi de vil danse med deg, omringer deg rett og slett for så å sjekke alle lommene dine og ta fra deg det du har på deg. Heldigvis hadde vi fått streng beskjed om å ikke ta med noen verdisaker, verken veske eller i lommene. Kun penger i bh`en. Men det var flere som ikke tok det like seriøst, og mistet både mobil og lommebok. Her er de virkelig eksperter på lommetyveri. Vi tar taxi hjem da vi følte vi hadde fått nok, og satt igjen 2 timer i kø. Folk som gikk forbi roper obroni og kommer med hendene sine inn vinduet for å ta på deg. Selvfølgelig er vinduslukkern ødelagt, så å lukke vinduet var intet alternativ.... Welcome to Africa!

Dagen etterpå står vi tidlig opp, klare for paragliding! Vi var forbedret på mye venting... Vi sitter fem timer og venter i kø og ser på andre paraglide... rett før det er oss, begynner det å regne! «Its over for today, sorry guys.» Skuffet og sliten gjeng drar hjem. Men vi gir ikke opp, og prøver igjen neste dag. Denne gangen står vi opp enda tidligere,for å forhåpentligvis være først i rekka. Hurra! Det funket som bare det, hvor alle fikk kastet seg ut i skyene. Fantastisk følelse å fly som en fugl! Den skumle biten var å løpe nedover bakken, ut mot stupet, for å få fart nok til å fly. Etter alle vi har sett gjøre det før oss, er det flere av disse som snublet eller ble dytta bort i trærne pga vind før de letta. Derfor var jeg litt spent på denne løpende rullebanen, og håpet ikke dette skulle bli min skjebne. Heldigvis gikk det strålende bra: jeg letta uten problemer og hadde også en myk landing. Flygingen var meget behagelig, man sitter i en behagelig stilling, oppå en stor sekk og hviler rumpa og slapper av helt i armer og ben og bare nyter utsikten og tilværelsen. Jeg følte meg som en fugl og jeg likte det svært godt og vil gjerne gjøre det igjen. Jeg syntes ikke det var skummelt når jeg først var kommet opp i lufta. Det var akkurat som han som flyr med huset sitt i filmen "Up"! Anbefales! :)

Ready for takeoff!

Løpende rullebanen...

Min hyggelige japanske instruktør

Up in the air!

Vi er ferdig med undervisning og driver kun med gruppearbeid denne siste uka. Jeg er på gruppe med fire andre og har om tema «Olje i Ghana» og har valgt å skrive om det norske programmet Oil for Development i Ghana. Oppgaven skal leveres 11.april og da er vi ferdig på kurset. Eller, vi har tre ukers hjemmeeksamen først, men det er noen som drar hjem nå på lørdag. Men de fleste blir værende her i Cape Coast og Nana Bema, samme som meg, og skriver eksamen før noen reiser hjem mens andre skal reise rundt. Jeg skal reise rundt men har ikke helt planene klare enda...

Gruppa mi :) Teambuilding!

Dancing & drumming, jentetur til Kumasi, fieldtrip 3: Gold Mining, temafest!

Dancing & drumming!

Jeg sa til folk før jeg dro hjemmefra at jeg skulle gå på trommekurs her i Ghana. Jeg har ikke blitt helt profesjonell enda, siden vi kun har fått prøvd to ganger, men gøy er det :) Vanskeligere enn det ser ut som faktisk.. det ser jo ikke så vanskelig ut... det er bare å slå så kommer det lyd liksom, men for å få riktig lyd, så må man kunne litt... Blir show når jeg kommer hjem!

Ellers har vi også prøvd oss på afrodans to ganger. Det er også veldig gøy! Generelt masse rytmer, store bevegelser og masse rumperisting! Shake that botey, botey! Moro!

Trommekurs :)

Jentetur til Kumasi!

Forrige helg dro jeg, Ingrid, Ana, Mia, Joanna og Kristin til på helgetur til Kumasi. Vi tok en stor buss, ca 4 timer, og trengte kun å vente 2 timer før bussen var full og kunne kjøre fra busstasjon i Cape Coast! Hurra! Kumasi er en av Ghanas største byer og er kjent for å ha et av de største markedene i Vest-Afrika. Markedet var rett og slett en stor labyrint! Med små gater og masse folk, bestemte vi oss for å splitte oss, for å holde på seks stykker inni der, var litt mission impossible (og ingen var gira på å leke Tom Cruise idag...tar det en annen dag...) Markedet hadde masse å by på, og alt av klær, stoff, sko, vesker, smykker, mat.. Min fangst ble smykker og klær. Det er spennende å gå rundt i markedet og se alle fargene, menneskene, luktene, varene. Og ja, man blir meget svett av å tusle rundt på markedet! Markedet her i Ghana ligner ganske mye på markedet i India. Noen ganger ser jeg for meg India når jeg er her nede. Det er en del fascinerende likheter.

Neste dag dro vi til Kumasi Palace, hvor vi fikk guidet tur gjennom Ashanti`s historie, og fikk blant annet se plastikkmennesker som lignet så mye på ekte mennesker at jeg skrek litt hver gang de plutselig dukket opp, og en øks i gull med leopardmønster. Spennende!

Hjemover tok vi også en stor buss, hvor vi denne gangen venta bare 1,5 time! (jepp, kommer seg, kommer seg...) Da vi hadde kjørt i ca 30 minutter, reiser en mann seg opp fremst i bussen og begynner å preke på Fanti (lokalspråket). Jeg har hørt at det er vanlig at folk ofte preker på busser/trotros på søndager fordi da sitter man der istedenfor å være i kirka... så jeg tenkte okei, han skal ha en liten preken... fare enough... men ja, den var ikke så liten da... han står der og preker i ca 1,5 time, og han snakker høyt! Ikke tale om at jeg skulle få no søvn på den turen. Etter 1,5 time tar han frem noen bokser med pulver. Da gikk det opp for meg at denne mannen var en selger! God damn, han må være tidenes selger, siden han høres ut som en prest mens det han egentlig gjør er å selger noen bokser... vet ikke hva det var i disse boksene, no magic pulver kanskje siden så mange på bussen kjøpte det.... mulig de kjøpte fordi de også ville at han skulle sette seg ned... vanskelig å vite når man ikke forstår ett ord =P

Fieldtrip 3 – Gold Mining Obuasi!

Siste fieldtrip gikk til Obuasi, hvor verdens nest største gullgruve holder til (verdens største befinner seg i Sør-Afrika). Vi fikk dessverre ikke lov til å gå inn i gullgruven. Det vi gjorde var å besøke lokalsamfunnet, hilse på chiefen og intervjue lokalbefolkningen. Vi skulle finne ut hvordan de blir påvirket av miljøproblemene som oppstår gjennom «Gold Mining». Det var veldig interessant å høre hvilke oppfatninger de hadde. Vi fikk blant annet vite at lokalbefolkningen ikke får noen av de økonomiske vinningene fra gullgruven, samtidig som de lider av miljøproblemene som den forårsaker. For eksempel er vannet og lufta mer forurenset. Likevel ønsker de at gullgruvedriften skal bli værende, fordi dette er arbeidsplassen til flere av mennene i samfunnet og kvinnene sier at de får solgt mer varer til gullgruve arbeiderne. Min konklusjon etter disse tre fieldtripene er som følger:

Til syvende å sist kommer alltid mat og kampen om å overleve før miljøproblemer og helsetilstand!

Skolebussen vår

Gull i steinen

Gullgraving i haugen

Her vaskes gullet

På fredag hadde vi husfest på hotellet vårt, Nana Bema. Hver korridor skulle ha hvert sitt tema, hvor vi hoppet fra rom til rom. Med fire korriodorer, ble det fire ulike tema og romhopping. Først hadde vi «barnebursdag», hvor vi fikk kake med godteri, hatter, ballonger, fargerike drikker, ansiktsmaling, danset limbo og danseleken. Neste tema var «Germany», hvor det var jegermeister, pølser, øl, blonde jenter med fletter, og «hogge spiker ned i vedstubbe-konkurranse». Tredje tema ut var «Winterwonderland» hvor vi fikk kaffe og baileys, akte ned trappa, hadde snøballkrig med ballonger, og hadde konkurranse om å samle mest mulig klær. Fjerde og siste tema var bryllup, hvor Sara var brudgom og Giacomo var bruden. Her fikk vi velkomstdrink, sang allsang og hadde bryllupsserimoni. Bra kveld, og god stemning :)

Kakemenn og -dame

Barnebursdagsfest

Germany theme

Ana, Victor, meg og Kristin :)

Aking på høyt nivå

Brudeparet :)

Agbogbloshie, bursdagsfeiring & long weekend!

Forrige uke dro vi på nok en field trip, denne gangen til hovedstaden Accra, en 3 timers busstur. Vi besøkte Agbogbloshie, en plass hvor elektriske apparater blir dumpet, lovlig og ulovlig. Industrialiserte land sender millioner av tonn med e-waste til Agbogbloshie hvert år. Vi gikk rundt og intervjuet ulike arbeidere om deres jobbsituasjon og helsetilstand. Det er farlig å jobbe med elektriske apparater på grunn av kjemikaler og giftige stoffer som reduserer helsa. Da vi intervjuet ulike arbeidere, virket det som om de selv ikke var klar over konsekvensene av å jobbe I et slikt miljø. Og om de så var klar over det, hadde de ikke noe valg fordi det var den eneste jobben de kunne få. Vi intervjuet også noen unge gutter I 15-18 års alderen. Det var veldig interessant men også utrolig trist å se og høre alle historiene.

Tenker du på hvor alle mobilene dine ender opp? Hvor mange mobiltelefoner har du hatt de fire siste årene? Jeg har hatt èn, og byttet ut batteriet tre ganger! Sustainable development, folkens! 

Disse to bildene er hentet fra google. Vi tok ikke bilder selv.

Her ser dere hvordan arbeidsplassen deres ser ut

Jeg hadde bursdag forrige torsdag, 7. mars, og dagen ble veldig bra! Dagen startet med at jeg ble vekket kl.06.30 av noen søte jenter med bursdagssang, kake, 24 lys og godteri. Bra start på dagen! På skolen fikk vi iskrem, og bursdagssangen ble sunget på 9 ulike språk! Jeg fikk smake på den ghanesiske bursdagshilsenen, som er å helle vann over bursdagsbarnet! Senere ble alle studentene med ut og spise, og kvelden bød på afrikansk dans og god stemning! =)

24 lys og brownies :)

Bursdagspresang!

God stemning <3

Denne helgen dro vi på tur til Volta Region, ca 8 timer fra Cape Coast. Vi tok minibuss og trotro. Offentlig transport i Ghana fungerer ikke helt som i Norge. Her går ikke bussen kl.09.38. Her går bussen når bussen går. Kanskje kl.09.30, kanskje kl.11, kanskje kl.14. You never know. Trotro er alternativet, som er en slags van som kjører når den er full. Helt full! Det skal ikke være en eneste rumpeball som sitter behagelig og har god plass! Njet! Det kan ta 5 minutter eller 2 timer. Det er ganske trangt i disse minibussene/trotroene, og han som satt ved siden av meg på vei til Volta, satt (bokstavelig talt) oppå meg med den ene rumpeballen. Trangt, svett og intimt! Jepp, thats life in Africa! I tillegg er det høy gospelmusikk på høytaleren, så å høre på din egen musikk kan du bare glemme. Jeg prøvde å få sove litt I trotroen, men det er ikke så lett når du sitter I midten og ikke har noe å lene deg på og ingen nakkestøtte bak deg heller. Når veiene I tillegg kvalifiserer damene til å ha på seg sports-bh, er det virkelig en utfording å få hvilt seg I en behagelig stilling. Når vi endelig kommer frem til Hoe I Volta Region, var det bekmørkt og vi var superslitne og finner ikke hotellet, bestemmer vi oss for å sjekke inn på et luksushotell rett I nærheten! SÅÅ godt har jeg ikke sovet siden jeg kom til Ghana! D-i-g-g!

Neste dag står vi opp tidlig og er klare til å reise videre inn I Volta Region, til Hohoe. Vi drar for å se Wli waterfall, som er Vest-Afrikas største fossefall! Fantastisk syn!

På kvelden sitter vi bare å chiller på hotellet og får servert god mat av vår “African Mama”. Hun var kjempesøt og tok godt vare på oss! Genuld hotell =)

Neste dag var det igjen tidlig opp for å hike opp Ghana`s høyeste fjell, “Afadjato”, ca 800 meter. Vi brukte ca 45 minutter opp, med ganske høy stigning. Slitsom, men fin tur! Vi møtte kun to tyskere, ellers ingen andre mennesker å se på hele turen! Eco-turisme på høyt nivå!

Videre dro vi på neste fjelltur. Nå skulle vi se caves, altså grotter, og de befant seg på toppen av et fjell. Det stod I turistguiden at denne turen anbefaler at man har litt erfaring med fjellturer. Vi tenkte “jaja, vi er fra Norge lizzm...”. Men got damn! Erfaring.no. Vi snakker mer profesionell fjellklatrer! Opp fjellet gikk greit, men inn I grottene og på vei ned til grottene var helt vilt. Det var så bratt at vi ikke kunne ha på oss sekk eller ha med kamera, man måtte holde seg fast langs bakken nedover hele veien. Vi var inni ulike grotter, og nede I den ene var det masse flaggermus! Ekte eventyr med andre ord!

På vei hjem stopper vi halvveis, I Accra og spiser pizza og iskrem. Et stykke sivilisasjon, takk!

Siste stykke hjemover, blir det drama på høyt nivå! Trotroen stopper på motorveien fordi det var noen som kjørte inn I oss. Sjåføren går ut og klikker på vedkommende, politiet kommer og det blir nesten slåsskamp. Ei av oss filmer dette med mobilen, og når politiet ser det, klikker de fullstendig og vil ta oss med på stasjonen! Heldigvis er alle andre ghanesere på vår side og forsøker å roe ned politiet. Etter en stund klarer de å ta seg til vett å skjønne at de ikke kan arrestere oss for å tatt et bilde (som de trodde vi gjorde). Vi får kjøre videre og alt I orden. Vi får like etterpå vite at politiet ble så sinte fordi de er redd for å bli gjenkjent med et nummer de har på drakta si, med tanke på korrupsjon. Interessant! Afrikastudier I praksis!

Ut på tur - aldri sur :)

Vest-Afrikas største vannfall!

Jentene på tur!

Joanna, Ingrid, Tove & Camilla :)

Ghana`s høyeste fjell!

Inn i caves

Cape Coast University, fieldtrip, husfest, begravelse

Klasserommet på Campus

Hver fredag har vi forelesning på Cape Coast University sammen med lokale studenter. Vi har to forelesninger på fredagene. Universitets området er som en egen liten by og campus er gigantisk. Man går seg lett vill uten kart! Studentene på universitet er kjempeflinke og de gjør det ikke lett for foreleser å svare på spørsmålene sine! For å kunne studere på universitetet må du ha en del penger. Familien din må støtte deg med en god del, ellers må du ha spart opp mye på egen hånd. Så de som går på universitet er veldig flinke og seriøse, og familien ofrer seg i flere tilfeller. Det er mulighet for lå, men det er vanskelig å få fordi man må ha to personer som stiller seg ansvarlig for at du kommer til å bestå og betale tilbake, noe som mange ofte er redd for å sjanse på. I tillegg er det mange som ikke «tørr» å ta master her. Jeg ble fortalt at det er vanlig å jobbe noen år etter bachelor for så å ta master, men mange er redd for å få sparken fra den jobben hvis de har master fordi sjefen er redd for at du skal komme å ta jobben hans. Det er en veldig trist sirkel! Ikke rart utvikling går sakte i et slik dilemma! Ja Norge, vi er sykt heldige og bortskjemte, lånekassen er virkelig gull verdt! Bruk det for alt det er verdt!

Campus

Forrige uke var vi på fieldtrip med klassen om «Sea level rise». Vi dro til en landsby en times tid unna, hvor vi fikk hilse på chiefen og hans "elders". Senere gikk vi rundt i landsbyen hvor vi gjorde feltarbeid og snakket og intervjuet lokalbefolkningen, fishermenn og communitymembers om “sea level rise”. Det var veldig interessant å se hvordan lokalbefolkningen blir påvirket av det. En spennende og lærerik opplevelse!

Baobab og Oasis er blitt våre to stamsteder i Cape Coast! Baobab er en veldedighetsrestaurant med god mat og god service :) Oasis er «hvitingplassen» nede ved stranda. Litt dyrere restaurant med bra stemning og høymusikk på kvelden! Hvis man vil dra ut «på byen» i helgene, er det dit man drar.

På fredag hadde vi husfest på hostellet. Først lagde personalet her middag for oss (jeg trodde aldri jeg skulle si dette men blekksprut var faktisk overraskende godt!) Vi hadde tatt de store høytalerne fra skolen med hjem, så lyden var det ikke å klage på! Våre tre ghanesere bytta på å være «host/Dj» hvor mikrofonen ble flittig brukt mesteparten av kvelden! Vi fikk lære å danse noen basic-azonto-moves og vi danser og spretter til svetta renner! Alle er klissvåte, sånn er det bare (jeg vet jeg snakker mye om svetting, sorry, noen synes sikkert det er litt ekkelt, men sånn er livet her nede i sør: Deal with it!)

God stemning

Denne helgen har vi vært på utflukt til Elmina, nabobyen. Vi fikk guidet tur i Elmina Castle, hvor slavehandel tidligere tok sted. Det var sterke inntrykk! Ghana ble tidligere kalt «Gold Coast» på grunn av mye gull og slaver som ble eksportert ut fra kysten.

Begravelse i Ghana er noe annet enn hva vi er vant med i Vesten! Begravelse her ligner mer på et bryllup i Norge! Det er lite sorg og heller mer feiring, fest og glede. De ønsker heller å feire livet til den avdøde, enn å sørge over at personen er borte. Festen går over tre dager, starter som oftest fredag og varer til søndag (nei det er ikke helge-døgning, de sover om natta). Fredag likner egentlig på begravelse i Norge, hvor de er i kirka og sørger. Mens på lørdag og søndag er det full fest med høy partymusikk, dansing, latter og mat. Klærne er hvite og grå (se bilde). Jeg har faktisk hørt at begravelser ofte blir sett på som sjekkeplass! At det er viktig å dra på begravelser for å treffe folk og skaffe seg kontakter. Dèt er ganske interessant! Kulturforskjeller altså!

Begravelse - partytelt!

Begravelsesanlegget!

Forrige helg besøke vi Kakun nationalpark. Det er en nasjonalpark med mange ulike trearter, sommerfugler og fugler. Det finnes også elefanter her men de så vi ikke noe til. Vi gikk "Cannapey walk", med 7 ulike hengebruer og "Primitive nature walk" hvor vi fikk hikingtur gjennom skogen og fikk se ulike treater.  

Hverdagen, valentines day, surfing, svetting...

Hverdagene består av å stå opp tidlig, spise god frokost, ha forelesning, sove i hengekøye, bade, bli brun, lese pensum, jogge langs stranda, seminar, hjem til hostellet, dusje, henge på nett, lage middag og sove. Det er et stykke å gå ned til byen og butikkene, så hvis man skal handle noe, er det vanlig å hoppe av skolebussen nede i byen på vei hjem. Vi lager for det meste middag hjemme på hostellet. Det er ikke så billig å spise ute her som i India. Her koser en middag rundt 15 cedi (1 cedi er 3 kr, så 45 kr). Så man har ikke råd til å spise ute hver dag. Og det gidder man heller ikke når man må vente 2 timer før man får mat! Ja, første gangen vi var ute og spiste venta vi faktisk 3 timer! Men da var vi veldig mange. Så hvis vi er en liten gjeng, tar det minst 1, som oftest 2 timer! Stress! Derfor gidder man ikke gå ut så ofte, da må man faktisk gå ut før man er sulten, eller faktisk gå ut rett etter man har spist et måltid! Itillegg er man så sliten etter den lange skoledagen, at man ofte ikke orker å reise ned til byen. Og det er hyggelig å lage felles middag på hostellet. Men her er det også en kamp om plassen. Vi har to store kjøkken som alle deler. Og når man ofte vil lage middag rundt samme tidspunkt blir det venting og kø. Rett og slett som å bo i et stort kollektiv! Bad har vi har heldigvis vårt eget på rommet!

Rom og fristed: senga <3

Klesskapet

Badet og min bestevenn: dopapir <3

Dusjen (som oftest uten vann)

Å gå rundt i byen er en svett affære! For det første er det er stykke å gå, for det andre er det veldig varmt, for det tredje er det masse mennesker (masse iforhold til Norge, men få compared to India!) og trange gater, lite fortau og dårlige sjåfører. Så man går ikke i byen hver dag for å si det sånn. Må spare opp krefter til det først :) Ting er heller ikke superbillig generelt. På supermarkedet så er det faktisk en del som likner på norske priser! En maisboks koster 16 kr, en kjekspakke koster 15 kr, et håndkle koster 90 kr (ja håndkle er skikkelig luksusvare! Hmm, jeg lurer på om de kanskje lufttørker her... har ikke spurt enda, så skal komme med et svar til dere på neste blogginnlegg!)

Av mat blir det mye av frukt, egg, pasta og ris! Det er lite kjøtt generelt, også på skolen får man bare en liten bit kjøtt hver, fisk eller kylling. Føler meg nesten som veggis. Ikke bra. No McVeggie for me. På tide å finne seg et saftig kjøttstykke i nærmeste fremtid!

Det som redder meg er at jeg hadde stappa sekken full med rugbrød og knekkebrød før jeg reiste! Her får man bare tak i loff, så rugbrød er min reddende engel <3

Alle afrikanske barn er nydelige! Sorry ass, men norske barn kan ikke konkurrere med de her <3 Nesten alle barn vinker til oss når vi kjører med skolebussen eller går på gata (ja, er litt kjendis her og...) Men de er utrolig søte, og du bare MÅ vinke tilbake. Jeg har litt lyst til smugle med meg en hjem... vi får se...

På Valentines Day<3 var vi på teater på Cape Coast University. Det var en artig opplevelse. 1/3 av stolene var ødelagt, og man måtte sette seg ned forsiktig for å sjekke om stolen holdt og ikke brakk når du satt deg. Vi hørte heller ikke ordentlig hva de sa fordi de ikke hadde mikrofoner, og de hadde masse scenepauser, noen lengre enn andre, med pausemusikk. Man merka at stemninga var veldig uformell og publikk deltok i aktene; man kunne komme med kommentarer, rope «be careful» når de gikk ned trappa med høye hæler, og man kom med kommentarer til dama som ikke fikk til å åpne champagne flaska og brukte til slutt tennene. Itillegg var det mye intern ghanesisk humor som alle andre enn oss hvite syntes var veldig moro. Skuespillet var et kjærlighetsdrama om en jente som fant seg en bedre kjæreste. Det var interessant å se hvordan kristendommen kom gjennom i skuespillet. Itillegg la jeg merka til at kvinnene ofte var høyere enn mennene de var sammen med (riktignok fordi de har høye hæler, men mennene her er generelt lave og kvinnene er høyere... jeg har ikke spurt om det heller, om det er vanlig, men det kan jeg også sjekke ut til neste blogginnlegg ;) Den morsomste scenene var sluttscenen, hvor alle skuespillerne danset den samme dansen, ikke synkronisert i det hele tatt (nei de hadde ikke gått videre i «Ghanasians got talent» eller So you think you can dance... kanskje de hadde gått videre i Idol...det vet jeg ikke for jeg hørte de ikke synge...) Moro!

Artig skuespill

Fantastiske stoler

Forrige helgen var vi på tur til Busua, to timers busstur fra Cape Coast. Denne lille byen har en flott strand hvor vi kunne prøve oss på surfing. Opp kl.7 og surfe både lørdag og søndag, ellers ble det bruning med stranda. Surfinga gikk helt ok. Det blir nok ingen mesterskap på meg med det første, men moro å prøve ihvertfall, og skal nok prøve meg igjen senere. Jeg fikk også med meg noen lokalebarn til å spille beachvolley senere på dagen. Awesome!

Haha, ja... jeje.... Foto: Camilla Sørensen

Ellers er jeg blitt veldig fan av den ghanesiske dansestilen azonto! Digger musikken :) Sjekk ut denne på youtube: http://www.youtube.com/watch?v=5bcScCXUq1o

Kul sang og kule moves! Du MÅ bare danse når du ser denne!