Ny oppdatering: 4 uker i DC!

Meg, Sodavy og Tommy ved Times Square NYC

Åpner ukas innlegg med en funfact…. Visste du at det er ekorn overalt i DC? Og de er store og ikke redde mennesker. Jeg har som mål å mate et ekorn før jeg reiser herifra. Må kjøpe nøtter først… jeg har lært av Disney at ekorn spiser nøtter.

Nå har jeg bodd i Washington DC i 4 uker. Trives bra! De jeg bor med i kollektivet er en veldig bra gjeng og vi finner på mye gøy sammen. Den annen gladnyhet er at kakerlakkene nesten er borte! Vi fikk sprayet med en døds-spray som dreper små kryp. Får se hvor lenge det holder men satser på at den holder lenge.

Jeg har vasket klær to ganger siden jeg kom hit så nå kan jeg fortelle dere om denne spennende opplevelsen. Mine to romkamerater, Sodavy og Tommy har vasket klær med meg begge gangene så det er kos. Laundrymart har to tv-skjermer og wi-fi. Det er ca 20 vaskemaskiner og tørketromler. Det koster 2,5 dollar for de små vaskemaskinene og 4,5 dollar for de store. Tørketrommel koster 1,5 dollar for 30min. Du kan ta med egen såpe eller kjøpe en-gangssåpe der. Hun som jobber der er ikke så veldig hyggelig.  Jeg skjønner for så vidt at det er kjipt å jobbe på en laundry. Anyway, det tar ca 30 min å vente på en vask og 30 min å kjøre i tørketrommel. Så tar man klærne i en sånn kurv som dere har sett på Friends (jeg refererer til Rachel – sjekk bilde!) Siden det tar en halvtime å komme seg til laundry, gidder man ikke gjøre det oftere enn man må. Derfor har jeg veldig mye skittentøy når jeg først drar, så jeg putter alle klærne i kofferten og ”reiser” avsted J

Min fine rosa koffert

Engangssåpe

Noe jeg har lagt merke til er at folk har mye mer ”attitude” her sammenliknet med hjemme. På bussen, på butikken, i trafikken. You name it. Jeg har opplevd flere ganger på bussen hvor folk skriker til hverandre; ”Hey, what are yoooou looking at?” ”Excuuuuse me, mooooove”. Folk sier klart ifra hvis de har en mening om noe. Men på den annen side, er folk meget vennlige overfor bussjåføren. De fleste takker for turen når de går av bussen (ja mange går av bussen foran men det er også noen som skriker ”thank yoooou” til og med når de går av bak i bussen). Og bussjåføren svarer med ”You welcome. Have a nice day”. Det er hyggelig! Ofte pleier jeg å gå av foran bare for å si takk J Jeg er dessverre ikke en av de som roper når jeg går av bak….

Noe annet jeg har lagt merke til er at jeg ser blålys fra politi, ambulanse og brannbil flere ganger hver eneste dag! Det er ganske sykt. Jeg ser nesten politibiler hver dag rundt i nabolaget jeg bor i også. Jeg vet aldri hva skjer. Vet ikke hva folk driver med. Tror ikke det er noe skummelt. Bare uvant…. USA er USA.

For to uker siden var jeg i New York. Mini-tur på 2 dager. Dro sammen med Sodavy og Tommy som jeg bor med. Sodavy jobber i en organisasjon som jobber for bærekraftig utvikling så vi dro sammen med hennes kolleger for å være med på film screening/kick-off til UN Climate Summit 2014 som var uka etter (Trykk på linken for å se videosnutt fra arrangementet. Sodavy vises faktisk på filmen…) UN Climate Summit Film Screening Kick-Off  Det var stas å se UN headquarters for første gang. Stort for meg som er FN-frelst! Dagen etter var vi med på Climate March sammen med 400.000 andre mennesker i gatene i New York sammen med Ban Ki-moon og Leonardo DiCaprio. En spennende, intens og opplevelsesrik helg! Rakk ikke å se så mye av byen men fikk med oss i det minste Times Square og Central Park. Ellers var vi ute lørdagkveld og fikk testet ut en spillehall/bar hvor man kan spille masse spill mens man drikker. Det var gøy. Jeg liker å spille. (Og det minnet meg om Tokyo! Jeg savner Tokyo <3)  Men jeg skal tilbake til New York i November og se mer.

Film screening UN headquarters

The famous New York yellow cab

Sodavy & Tommy

Times Square

Woddy in Times Square

Playhouse

Fuuuuun

Climate change march

Climate Summit March

Central Park

Welcome to NYC!

Forrige helg dro jeg sammen med de andre praktikantene jeg jobber med og spilte paintball. Jeg hadde ikke prøvd paintball siden jeg var 13 år så husket ikke så mye. Det jeg kan si sikkert er at det gjør vOnDt (!) når du blir truffet direkte av malingskula. Dæven. Det var gøy da. Menneeeeh, det holder for en stund. Har ikke behov for å spille igjen på en gooood stund. Litt. Nei. Joda. Nei. Kanskje. 

Paintball

Forrige uke flyttet det inn en ny romkamerat i kollektivet. Han er fra Nigeria, og det er kult fordi vi kan snakke om Ghana og vi kjenner til mye av den samme musikken, azonto, fra Ghana og Nigeria. Vi har enda en romkamerat som er fra Togo/Ghana så det blir mye azonto-spilling/dansing J  Det er kult. Good times, good times.

Ellers har jeg vært på sightseeing og sett mye av DC. Besøkt flere museum og Det Hvite Hus blant annet. Ikke vært inni da (man må bestille tour flere måneder på forskudd). Men jeg har i det minste sett hunden BO bli lufta fra hagen (Bo er hunden til presidentfamilien). Jeg tror Bo lever et ganske bra liv.

Museum

Tommy

The Capital + noen kinsere

The Capital (Stortinget)

FBI

Mer FBI

Verdens mektigste hund BO

Luftemaster Bo(rte)

Det Hvite Hus

Seee yaaaaaaa!

Later!

Hvis du har tatt deg tid til å lese innlegget, er det kult om du også tar deg tid til å legge igjen en hilsen til meg på andre siden av verden. Medazi! Arigato gazaimasu! Thanks a lot! Cheers, mate!

Første uka i DC!

På plass i DC! For de som ikke har fått med seg hva jeg gjør her, skal jeg fortelle deg det akkurat nå. Jeg er på nye eventyr igjen, denne gangen i Washington DC for å ta internship med en organisasjon som jobber for menneskerettigheter i Nord Korea. Oppholdet blir kun på 3 måneder denne gangen pga visumproblemer (dessverre, men man kan ha det gøy på 3 mnd og!)

 Jeg har aldri vært i USA før så hadde mange forventinger for oppholdet. For å si det sånn,  forventinger til det man har sett på film! Jeg har alltid lurt på om USA er sånn som man ser på film.

Her bor jeg

Nabolaget

Jeg bor i et kollektiv sammen med 5 andre. 1 jente fra Cambodia, 4 gutter fra Kina, Brazil, Mexico og Togo. Meget kulturelt kolletiv! Noen av oss tar internship mens andre er studenter. Hyggelig gjeng! Det som er kjipt er at leiligheten vi bor i er ganske sliten og skitten. Amerikanerne går jo med sko inne (akkurat som på film). Rart ass. Det er kakerlakker i veggene som kommer frem og sier hei når de føler for det, og har også hatt besøk andre skumle, ekle kryp. Lurer på om jeg har bedbugs i senga til og med. Ingen 5-stjernes hotell med andre ord. Men men, sånn er livet. Sånn er det å komme fra verdens beste land – da går det bare nedover når man reiser vekk. Luksusproblem med andre ord! Viktig å være positiv – det bor (foreløpig) ingen mus eller rotter i huset (som var tilfelle først var i Japan). Så det er fint.

Kjøkken/stuekrok

Kjøkken

Stuekrok

Rommene

Rommet mitt

Å vaske klær kommer til å bli et prosjekt! Igjen, som man har sett på film, må de ut av huset/leiligheten sin for å ta klesvasken. Nærmeste laundry er 30min unna!!! OH EHM GEEE! Vurderer å kjøpe nye klær i stedenfor å vaske dem…(!)…. neida. Kan ta bussen. Tar vel 15 min kanskje. Tenker jeg må ta klærne i kofferten min når jeg skal vaske dem. De sier det er internett på laundry-stedet så det er visst vanlig å ta med pc`en og henge der de to timene det tar å vaske + tørke klærne. Så det blir sikkert en fast rutine på søndager eller no. Kanskje vi kan gjøre det sammen vi som bor sammen så blir det en sosial greie. Alt handler jo bare å bli vant til det. Så det går sikkert greit bare uvant (jeg minner dere om at jeg er vant med å bo med biljardbord i kjeller`n……). På den annen side, jeg har også bodd uten vann i Ghana og i telt i bushen rundt i Afrika så jeg klarer meg nok helt fint. FYI: det blir innlegg om klesvasken etter hvert som den er blitt gjennomført! Gled dere!

På lørdag var jeg ute i DC for første gang, sammen med en gjeng skandinaviske ambassadepraktikanter. God stemning, kul gjeng, falafel til nattmat. Bra kveld.

Da har jeg offisielt startet mitt opphold i business miljøet DC! Moro å være en del av DC-samfunnet hvor alle tusler rundt i business-outfit, stresskoffert, høye heler, you name it. Det er stas! Startet på jobb på mandag. The Committee for Human Rights in North Korea er en NGO som jobber for å gjøre folk klar over situasjonen i Nord Korea. Organisasjonen gir ut rapporter og jobber med forfattere som skriver bøker om Nord Korea. De samarbeider med andre human rights organisasjoner og arrangerer events for at folk kan komme og lære.

Organisasjonen er liten med bare 4 staff members mens det er hele 13 praktikanter! De fleste er studenter på heltid ved siden av så alle jobber ikke hver dag. De aller fleste er asian-american, de bor i USA men kommer opprinnelig/har familie fra Sør Korea. Virker som en hyggelig gjeng! :-) Den første tida på internshipet brukes til å lese mye stoff om Nord Korea og sette seg inn i situasjonen. Har fått en bunke med bøker og noen filmer jeg skal gjennom i løpet av kort tid. Jeg så en film idag som heter "Crossing" fra 2008. Den anbefaler jeg virkelig at dere ser! Virkelig en sterk film som gir deg et inntrykk av hvor ille situasjonen er. Jeg vet ikke om jeg har grått så mye til en film noen gang.

Lesestoff på jobben...

Det blir mer om jobben i neste innlegg. (PS: jeg har virkelig forandret mening etter jeg skrev innlegget om Nord Korea sist rett etter jeg hadde vært der. Nå har jeg et helt annet syn på situasjonen i NK. Kommer tilbake til dette siden)... Stay tuned for more!

Lunsj første dagen: Vaffelkyllingsandwich

OBS OBS: Husk å legge igjen en kommentar/ hilsen ;-) 

Nord-Korea: Reisen til verdens mest mystiske land. Oppdatering: Jeg ble hjernevaska i Nord-Korea. Les blogginnlegget fra november 2014!

Siden det er 13,5 år siden forrige blogginnlegg, er det på tide med et comeback. Og hva er vel et bedre comeback enn et innlegg om min tur til Nord-Korea med masse bilder...?!

Pyongyang

Nord-Korea (NK) er verdens mest mystiske land. For de som ikke vet det så er det ikke mulig å reise alene inn som turist i NK. Du må reise gjennom et reisebyrå  med en gruppereise (det er også mulig å reise på individuell reise gjennom et byrå). Dermed blir det ganske dyrt fordi hele turen er ”all inclusive” og du får ikke velge noen ting selv. Mat, hotell, buss +++ fancy og dyrt. Og gruppa (vi var 11 stk fra ulike land, hovedsakelig Europa) må ha med seg 3 guider til enhver tid (2 fra NK og 1 vestlig). Det er til enhver tid ikke lov å gå rundt alene uten guidene. Turen varte i utgangspunktet i 3 dager men vi var kun 2 dager i NK fordi vi måtte ta tog inn til Pyongyang begge veier (6-7 timer hver vei). Så det var en kort tur men en lenger tur koster flesk så det tok jeg meg ikke råd til. Bedre med en liten tur enn ingen tur. Og vi fikk sett mye på kort tid. Vi var kun i Pyongyang men vi fikk sett mye av byen. Vi hadde vår egen buss som kjørte rundt til ulike attraksjoner. Vi besøkte ulike museum, palace, parker, monumenter, utsiktstårn. Det som ga mest inntrykk var ”Kumsusan Palace of the sun – The mausoleum for the great leader president Kim II Sung and Kim Jong II”. Her var det veldig strenge regler for å gå inn. For det første må man ha på seg formelle klær for å få komme inn, man får ikke lov til å ha noe i lommene eller på seg jakke. Alt må legges fra seg. Så måtte man gå to og to masjerende på rad og rekke når man gikk rundt i palasset. Det var ikke lov å snakke og det var ikke lov å krysse hendene på noen måte. Hendene skulle kun henge langs på siden. Så gikk vi rundt i palasset og bukket for statuer og mausoleum av ”The great leader president Kim II Sung and Kim Jong II”. Man skulle gå på rekke og rad rundt dem og bukke mange ganger.

Kvinner i nasjonaldrakt på vei inn til "Kumsusan Palace of the Sun"

Utenfor palasset

Gruppa jeg reiste med

Ellers tok vi en tur med ”the famous Pyongyang underground”. Lol. Jeg vet hva du tenker. Betaler masse penger for å ta subwayen liksom. Teit? Jeg tenkte det samme selv. Men når vi var der var det faktisk ganske kult. Å kunne mingle med lokalbefolkningen på den måten. Vi fikk ta bilder og snakke med de fritt hvis vi ønsket det. Folk stirret selvsagt, det er ikke mange turister i det landet årlig (jeg har hørt rundt 3000 turister årlig? Vet ikke om det stemmer men…). Vi så ingen andre turister enn vår gruppe.

Jeg la også merke til at nesten alle mennene var kledd likt. Nesten alle var kledd i svarte, mørkegrønne eller mørkebrune klær med en slik en "russer-lue". Men kvinnene hadde litt mer variasjon. Litt mer farger. Men ikke mye farger. Ingen knæsje farger i hvert fall.

Gutta ser på fotballresultater!

Russisk look?!

Bilder av disse gutta henger OVERALT!

Underground!

Inne på toget

På togturen innover til Pyongyang stoppet toget i 2 timer på grensen fra Kina til NK. Soldater kommer ombord og sjekker alle sine pass og visum nøye. De sjekker vår bagasje og vi må fylle ut hva vi har med oss av elektronisk utstyr og bøker. Vi får lov til å ha med oss elektroniske ting (vi har null mobildekning i NK) men de skriver ned alt vi har slik at de kan sjekke på tilbakeveien at vi har med oss alt tilbake igjen også. Ingenting er lov til å legge igjen i NK. Og bøker er lov så lenge det ikke er religiøse bøker, noe om Sør-Korea, USA eller kritikk mot NK. Visumet til NK ordnet reisebyrået så den fikk vi på toget. Vi får ikke lov til å ha det i passet så det var et eget papir som var visumet, og denne måtte vi levere inn igjen på tilbakeveien. Så vi fikk stempel exit fra Kina into ingenmannsland og entry Kina fra ingenmannsland. Alle nasjonaliteter får lov til å besøke NK, bortsett fra South Korean people. Det er også vanskeligere for Japanere og Amerikanere å få visum enn resten men det går som oftest greit. Ellers fikk vi ikke lov til å bruke den lokale valutaen når vi var der så vi måtte bruke US dollar eller Chinese Yuan. 

DPRK visum

Lokale valutaen (fikk se men ikke bruke)

Pyongyang toget

Noe jeg trodde jeg ikke kom til å gjøre i Pyongyang var å synge karaoke! Det var gøy! Det skal sies at det var kun på hotellet våres men uansett, på papiret har jeg sunget karaoke i Nord-Korea og det er ganske tøft! Jeg tipper det kun er for turister. Jeg tror ikke de har karaoke ute for de lokale. I hvert fall ikke med vestlige amerikanske sanger som vi hadde tilgang til. Noen av de lokale som jobbet på hotellet sang med oss og det var stas! Og vi spilte biljard.

Karaoke!

Biljard

Lokal NK øl

Hotellet

Ellers var ikke ting så strengt som jeg hadde sett for meg på forhånd. Vi fikk lov til å ta bilder av det meste (utenom inne på museum og palass). Til og med lokalbefolkningen. Det overrasket meg. Det eneste vi ikke kunne ta bilder av var soldater. Og våre to NK guider var jeg også positivt overrasket over. Jeg forventet meg to skumle, strenge soldater men det som ventet oss var to søte jenter på 25 år som var kledd i helt vanlige (formelle) klær. Vi kunne spørre de alle spørsmål vi hadde. Og jeg hadde mange. Guidene kalte meg for ”question girl”. Hehe. Men jeg kommer aldri til å få snakke med en nord-koreansk jente på min alder igjen så jeg må jo kjøre på når jeg har sjansen. De fortalte meg at staten betaler det meste. De betaler boligutgifter for alle, noen får bil, ingen betaler skatt, de får tildelt ris og annen mat. Dermed får de veldig lav lønn siden staten betaler det meste. Staten kontrollerer befolkningen på alt de gjør. De bestemmer hvem som skal jobbe med hva. De bestemmer hvem som skal bo hvor. Og folk har ikke internett. Ingen har tilgang til det (utenom de få spesielle staten ønsker skal ha tilgang). De har et internt intranett kun innenfor deres grenser. Kun NK sine sider. De har ikke tilgang til noe utenfor. De vet ikke om verden utenfor landets grenser. De lærer ikke om det. På tv kan de kun se program om sin kjære leder. Samme med nyheter, radio, musikk, aviser. MEN guidene fortalte meg at hver søndag får de lov til å se 10 minutter med internasjonale nyheter! Det er ganske utrolig! De sa også at det finnes et svart marked hvor det er mulig å få tak i musikk og filmer fra andre land. Lokalbefolkningen har ikke lov til å forlate landet og dra utenlands (men det finnes unntak som businessmenn som drar ofte til Kina... For eksempel han jeg snakket med på toget på tilbakeveien. Han var NK businessmann (eller "snakket" for han kunne ikke engelsk). Han tok passet mitt like før soldatene skulle komme inn på toget og sjekke det, og jeg ble litt stressa. Han så skummel ut. Og jeg visste ikke hva han skulle med passet mitt. Så begynte han plutselig bare å få skikkelig latterkrampe! Så viste han meg et bilde av meg i mitt japanske visum hvor jeg ser ut som en potet (sjekk bilde under). Vi forstod ikke hva hverandre sa men den latter-stunden kommer jeg til å huske for alltid! Begge lo så vi gråt! F-A-N-T-A-S-T-I-S-K!

Potet!!!

Lokal avisa

Dette er den ene guiden. Hun het Kim

Jeg har kun sett Pyongyang. Dere tenker kanskje hva med resten av landet?  Og nå har jo vi kun sett det som vi fikk lov til å se. Det er mye ”behind the scences” som ingen får lov til å se. Jeg er fullt klar over det. Vi så jo litt på togturen vår inn mot hovedstaden. Man ser at det er mye fattigdom. Nord-Korea er et utviklingsland, helt klart. Det er helt sykt å tenke på at i teorien er jo faktisk Sør-Korea og Nord-Korea ett og samme land! Det er virkelig to ulike planeter!

Trangt på toget

Så over til det store spørsmålet: Er de lykkelige de som bor i Nord-Korea? Folk generelt utenifra vil si nei fordi vi ser på de som fanget med null frihet. Men hvordan kan de savne noe de ikke kjenner til? De kjenner ikke til verden utenfor. De vet ikke hvordan andre land er. De vet ikke at i mange andre land i verden kan man reise fritt og ikke bli kontrollert på den måten. De lever et ”vanlig” liv innenfor deres landegrenser. Guidene fortalte meg at de nylig hadde fått smarttelefoner, og Addidas hadde nylig ankommet Pyongyang! Og vi kjørte forbi flere fornøyelsesparker og bowlinghaller….Guidene sa også at de ser fremgang. Og de håper at en dag vil de bli mer fri. Men når den dagen vil komme, er det ingen som vet….