Livet i Accra: ny by, nye muligheter, nye utfordringer!

Torsdag forrige uke kom jeg alene med trotro inn til denne store, nye, ukjente byen. Førsteinntrykket var latterlig dårlig! Det første som skjer er at mobilen min blir stjålet, første kvelden! Den hadde blitt tatt ut av sekken min uten at jeg merket noe, for når jeg kom frem til hotellet så jeg at sekken min var åpen, og jeg fant ingen mobiltelefon! Mobilen i seg selv var ingen krise men alle numrene! Jeg var dessverre ikke så smart at jeg hadde skrevet numrene et annet sted slik at jeg hadde back-up. Det er helt utrolig hvor stranda man blir uten telefon og ingen nummer... tror ikke jeg noen gang har følt jeg så alene i hele verden som jeg gjorde den kvelden... du kan jo tenke deg selv; å komme alene til en ny storby, kommer til et hotellrom med kakerlakker, du hadde tenkt til å kontakte noen venner i byen for å møte dem men du har ingen mobil eller nummer så du får ikke kontakt med noen. KJIPT! Heldigvis hadde jeg på forhånd avtalt dagen etterpå, 17.Mai, om hvor og når jeg skulle møte folk. Jeg dro sammen med Liv, en av de ansatte hos Kulturstudier som bor i Accra, og Karsten som jeg gikk i klasse med. Vi dro sammen til den norske ambassaden og feiret 17.Mai. Dagen var helt fantastisk, og ble en av de beste 17.mai-feiringene jeg har hatt! Vi var rundt 40 nordmenn i alle aldre samlet. Vi gikk i tog, med flagg og korps (ghanesisk militærkorps faktisk!), vi sang sanger, fikk hilsen fra kongen. Vi fikk masse god norsk mat; eggerøre, laks, spekemat, quiche, kjøttboller, pølse I lompe(!), kransekake, sjokoladekake, iskrem. I tillegg var det åpen bar med så mye vann, brus, vin og øl man ville og åpen godteri-bar med så mye popcorn og sukkerspinn man ville! Å ja: alt var gratis! Det er godt å være norsk i Ghana, folkens! Jeg ble kjent med noen veldig søte, norske jenter (men de reiser dessverre hjem nå i begynnelsen av juni).

Hipp, hipp, HURRA!

17.mai-tog med ghanesisk militærkorps

Meg og Karsten

Etter opplegget var ferdig i ambassaden, drar jeg og Karsten videre på besøk hjem til Liv =) Vi treffer 4 andre klassekamerater, Kassim, Ditte, Sara og Vibeke, som også var i byen og reiser sammen til Liv. Det var utrolig kos, og vi hygget oss med pizza og vin. God stemning!

Hjemme hos Liv;
Ditte, Kassim, Karsten, Vibeke, meg, Liv og dattera til Liv

Dagen er enda ikke over og vi drar ut på et megafansy utested, “Dupplex”. Etter å ha betalt inngangen på 10 cedi (30kr), kommer inn, kjøper en øl, er på vei til å sette oss, får vi beskjed om at det ikke er lov å sitte. Sitteplassene er reservert! (til megarike folk: hørte no rykter om at de har betalt 500 cedi for å få fast plass reservert... vet ikke hvor sant det er men latterlig er det uansett). Man merka veldig stereotypene som hang her; mega lettkledde damer og rik douchebag typen. Dette er virkelig en annen verden enn Cape Coast!

Livet i FN er utrolig spennende, lærerikt og utfordrende! Jeg starter dagen med å lese nyheter om Ghana og FN, skrive headline og hovedinnhold og saken, som skal sendes inn til headquartes i NY hver morgning. Videre forsetter jeg med dagens arbeidsoppgaver som planlegging av ulike eventer (Nelson Mandela Day 18.juli, Day of the African Child 16.juni), skrive news feature om UN peacekeepers day, delta på pressekonferanse om UN peacekeepers, skrive news story om pressekonferansen. Jeg lærer masse nytt og jeg liker arbeidsoppgavene :) Førstkommende onsdag er det UN Peacekeepers Day, 29.Mai, og da skal vi delta på et arrangement sammen med Ministry of Foreign Affairs. Gleder meg :)

Photo exhibition etter pressekonferanse om UN peacekeepers

Pressekonferanse

Det skal komme to til som skal ha internship sånn som meg, en fra USA og en fra Kina. For øyeblikket er det kun meg, og jeg bor alene, så det blir litt ensomt. Hun første kommer 4.juni og hun andre kommer 15.juni. Vi prøver å finne en 3-manns leilighet som vi kan bo i sammen. Foreløpig bor jeg bare på et guesthouse inntil vi får leilighet. Så ser veldig frem til det! =)

Accra er en stor by med ca 3 millioner innbyggere. Det er veldig stor forskjell fra Cape Coast. Det negative er at byen er så stor at det er umulig å orientere seg, vite hvor ting er, og det er så store avstander at man må ta taxi nesten overalt, og det blir dyrt når man er alene! Jeg pleier å ta trotro noen ganger, men det er ofte vanskelig når man skal til spesifikke steder og trotro ikke alltid går dit, eller at man bytte mange ganger. Første dagen jeg prøvde å ta trotro fra jobb hjem til hotellet, måtte jeg bytte trotro 3 ganger og så til en buss og så taxi. Stress når man er alene! Ting er virkelig mye lettere når er man er sammen med noen. Så jeg har absolutt den tøffeste perioden først; hvor alt er nytt og ukjent og alene, mens når de andre kommer er jeg mer kjent og vant med ting og da er jeg heller ikke alene. Jeej =)

Det som er deilig å bo i storbyen er at jeg kan henge på Accra Mall! Haha, dette kjøpesenteret gir mye glede etter å kun hatt street-boder å shoppa i Cape Coast. Og de har rugbrød :D Hurra! No more bollebrød! Jeg skal ha rugbrød til frokost hver dag!! :)

Igår var jeg på kino med ei av de norske jentene fra 17.mai, Maria. Vi så på en lokal, ghanesisk spillefilm, “Cheaters”. Wow! Det var en veldig spesiell film! Det var dramakomedie, egentlig en slags såpeserie hvor alle er utro mot alle. For meg, var dette er 1`er hvis vi snakker terningkast, men ghaneserne digga det! De hadde virkelig innlevelse i filmen og man merka at kvinnene blant publikum tok parti med kvinnene i filmen og mennene med mennene. De klappa, ropte, lo så de grein og kom med kommentarer. Det var veldig merkelig, spesielt den ene scenen hvor mannen slo kona si og mennene i publikum applauderte det.... WTF??? Filmen handlet rett og slett bare om utroskap, og den hadde egentlig ingen slutt fordi det kommer en follow-up movie om hvem som er utro med hvem! (gjett om jeg skal se den da! Spørs om jeg ikke må utsette returbilletten min og bli i ghana til nr 2 kommer ut.......)