Accra: Kontraster, opplevelser, erfaringer!

Jentene jeg bor med og tar internship med =) Hangwei fra Kina og Lakisha fra USA.

Beklager, lenge sida siste blogginnlegg nå. Alltid mye som skjer og da går tida fort...

Drama i Accra:
Jeg sitter i taxi på vei hjem en fredagkveld... klokken er 02am. Vi kjører på motorveien, og plutselig kræsjer en bil i oss på sida og kjører ned sidespeilet, og bare kruser videre (i minst 150 km/t). Taxisjåføren blir drittsur og sier bare “Im sorry, but we need to follow this guy. Fasten your seatbelt!” Jeg følte jeg var med i en av de 6 fast and furious filmene. BILJAKT! Heldigvis blir skurken i den fancy rød bilen stoppet av politiet foran der (det er politimenn langs hele motorveien hver eneste natt... både for å passe på men også for å tjene penger fordi de tar penger av deg hvis de finner noe de kan ta deg på, for eksempel hvis du har en skade i ruta må du gi politiet penger ellers kan de holde deg igjen og si at du skal parkere bilen...) Sjåførene begynner å skrike og kjefte på hverandre gjennom bilrutene, og politiet ber dem om å parkere og komme ut av bilene. De holder nesten på å slå hverandre ned der de står og krangler om hvem sin skyld det var, og politiet gjør egentlig ingenting. Man kunne se at denne mannen i den rød bilen hadde drukket alkohol og det så også politiet... Politiet var for opptatt med å snakke med meg... “Obroni, will you marry me? Where are you going? Why are you out this late? What can you give me, obroni?” Det er ca de samme spørsmål hver eneste gang... hver politimann jeg møter... Sjåførene klarer ikke å bli enig etter å ha stått og skreket til hverandre en time... det ender med at vi må dra til politistasjonen for å skrive politirapport og jeg må være med fordi jeg er vitne! Så jeg fortalte det jeg så, at den rød bilen kjørte inn i oss i ultra-super-speed. Men rapporten ble aldri skrevet... plutselig sier bare politiet at “nei vi må vente til mandag, så bare parkèr bilene deres her og kom tilbake på mandag!”. Taxisjåføren kunne ikke vente fordi han trengte bilen sin, så vi bare dro og han fikk ingenting... Hvorfor? Fordi han fulle mannen i den fancy rød bilen ga politiet penger slik at de kunne “glemme” saken. Trist! Veldig trist! Korrupsjon ødelegger mye av potensialet til Ghana.... Jeg skulle gjerne hatt bilder eller film å vise dere men hvis politiet ser du tar bilde/film klikker de og tar deg med på stasjonen, så dere får klare dere med historien for nå...

Internshipet jeg tar i UNIC handler hovedsaklig om informasjon, kommunikasjon og administrasjon. Vår jobb er å dele informasjon om FN. Vi samarbeider med media og andre organisasjoner, arrangerer eventer to make awareness among the Ghanaian people.

Jeg digger det! Det byr på mange spennende oppgaver og utfordringer. Mye å begi seg ut på og man lærer noe nytt hver dag! Det er veldig varierte dager og man er med på alt. Man henter ikke kaffe for å si det sånn. Man er med ute i felten og får prøvd seg på det meste. 16.Juni hadde vi drawing competition to mark the Day of the African Child. Da samlet vi ulike skoler hvor barna skulle tegne etter ulike tema. 10 barn ble trukket ut til å gå videre til finalen. Jeg gikk rundt og tok bilder, intervjuet barna og skrev news story om eventen etterpå. Jeg fikk også være med å velge finalistene og de beste tegningene! Det var helt topp. Det som var så morsomt var at barna syntes jeg var veldig spennende, siden jeg er den eneste hvite av oss. Så når sjefen vår introduserte oss, UNIC staffen, foran alle barna (kanskje 200 stk), jubla de no voldsomt når det kom til meg. Haha, jeg stod der og vinka og har ikke følt meg så kongelig før som jeg gjorde akkurat da! (endelig kom kongevinken til nytte!)

En annen dag reiste vi rundt (I vår egen FN bil med vår egen sjåfør) med request om air-time på ulike radio- eller tv-program for at leger kan diskutere Sickle Cell Anemia for å markere World Sickle Cell Day. Så vi kjørte rundt og snakket med ulike producers for å høre om de kan støtte oss. I FN handler alt om sponsorer. FN har ikke penger og er avhengig av å få alt sponset (just for your information).

Ellers har jeg levert brev til Verdensbanken, skrevet invitasjoner til pressekonferanse, skrevet statements til eventer, planlagt Nelson Mandela Day (det er 18.juli men da er jeg ikke her.... utrolig kjipt!). Spennende arbeidsdager med andre ord!!!

Kontoret

Melding fra Ban Ki-Moon

Jeg flyttet endelig inn i leilighet for tre uker siden sammen med de to andre jentene, som tar samme internship sammen med meg! En fra the States og en fra Kina, to søte jenter =) 3 soverom, to bad, stue og stort kjøkken med alt utstyr. Leiligheten har god standard og jeg er meget fornøyd! Strøm og vann er litt av og på men that`s Ghana.
Forrige uke hadde vi innflytningsfest her, med en god blanding av nasjonaliteter; norsk, dansk, kinesisk, amerikansk, ghanesisk, finsk, kamerunsk, jamaican. Til sammen var det kanskje 30 stk som stakk innom... Festen ble ikke akkurat supersuksess, haha. Vi hadde ikke musikk, vi hadde kun pc uten høytalere (vi hadde bedt noen om å ta med høytalere med disse passet ikke inn i pc`en...) Og i tillegg var folk sultne fordi vi kun hadde snacks og frukt, men folk forventer mat når man inviterer til fest i Ghana. Så det var ikke akkurat "party of the year".... men da har jeg ihvertfall prøvd å ha innflytningsfest i Ghana! Ikke alle som kan si det! (og dette var faktisk min første innflytningsfest =P) Vi dro videre ut på roof-top party og senere ut på VIP-utsted, så alt i alt en bra kveld!

Rommet mitt

Badet

Kjøkkenet

Gangen

Stua

Før jeg fikk leilighet, bodde jeg på et guesthouse LANGT unna sentrum. Jeg brukte nesten to timer til og fra jobb hver dag på grunn av kø og mye trafikk! La meg ta deg gjennom en vanlig dag for meg: Stå opp kl.05.30 (…...w...h..a....t....!..), ut døra 06.00-06.15, gå og finne en stappa trotro, sitti i en trotro, svette litt, stå litt, sitte oppå en annen... gå av den første trotroen på en stasjon som minner latterlig mye om India (people E-V-E-R-Y-W-H-E-R-E!), finne tidenes lengste kø for å vente på neste trotro som tar meg til min destinasjon, etter masse kø, venting, svetting og rumpedeling. Det er utrolig hva man blir vant til her. Ting jeg aldri ville gjort i Norge er helt ok her. Det er bra å kunne tilpasse seg miljøet på den måten. Det er ikke noe vits å være i Ghana og leve som om jeg var i Norge!

Jeg liker faktisk bedre å ta trotro enn taxi til og fra jobb fordi i taxi er du sårbar når du sitter der alene og taxisjåføren vil gifte seg med deg. I tillegg føler jeg meg bare som en rik obroni som ikke takler å ta trotro. Det hører med å være en del av mengden, å gjøre det lokalbefolkningen gjør når du er i et nytt samfunn. Så jeg sitter og smiler og hører på musikken min mellom en stor african mama og en ung mann i dress. Alle smiler til meg og vil hjelpe meg og lurer på hvorfor jeg sitter med dem i en trotro og ikke bare tar en taxi. Jeg er jo hvit så jeg må jo ha råd til det....

Det er en utrolig kontrast fra hverdag til helg. Det er rett og slett to ulike verdener! Hverdagen er som jeg beskrev over; svett og trangt i trotroen, og chicken fried rice til middag hver dag... I helgene er det middag på fine restauranter, roof-top party, ut på fancy utesteder med dress code, free drinks, basseng, VIP! Det er fasinerende å se hvordan man som hvit blir veldig enkelt connected til et nettverk med folk med penger, bådelokale og andre utlendinger. Det er veldig sånn at hvis man kjenner noen som kjenner noen som kjenner vakta på det fancy utestedet, så kommer man gratis inn på VIP-avdeling (og det koster faktisk latterlig mye!). Det er egentlig litt bakvendt at de med mye penger ikke trenger å betale... og omvendt!

Status akkurat nå: Sitter hjemme i leiligheten. I mørket. Strømmen har gått. Straks slukner pc`en. Har ikke vann. Over og ut!