Pushkar!

I byen Pushkar i staten Rajasthan var vi med på årets happening, Kamelfestivalen 2012. Den varer en uke tilsammen, men vi var der bare de to siste dagene. Pushkar er en liten by som vanligvis er ganske rolig, men det så ikke vi noe til. Det var fullt i gatene og masse folk overalt.

Den første dagen dro vi på to timers kamelsafari, hvor vi satt på kamelryggen rundt byen. Litt ørken, litt village, så litt kuer og geit, og hund, og kameler. Skikkelig safari med andre ord! Fin tur men litt lenge med to timer. Støl i rumpa etterpå! Vi møtte på en ung gutt, Sona, som solgte armbånd på gata. Vi ville ikke kjøpe armbånd men han inviterte oss inn på et lite besøk i hans indiske hjem. Vi blir med til hans rosa hjem og får hilse på hele familien hans. Her sitter søstrene og baker Paratha (brød) og vi får smake. Itillegg får vi Masala chai, den beste teen (den hemmelig oppskriften er masse sukker og melk. Masala chai på restaurant er ikke god, du må kjøpe den på gata eller hjemmelaget!) Sona viser oss albumet sitt fullt med hvite turister som har vært i huset hans. Dette har han tydeligvis holdt på med i mange år. Det var kjekt å se hvordan de bor, men samtidig ble det litt business ut av det. Mens vi var der tok han frem armbåndene sine igjen og viste frem bilder av «Henna tatoveringer», som søsteren hans driver med. Det var hyggelig, men man følte at man også måtte kjøpe noe når man var der.

Kamelsafari

Siste dag av festivalen var den store happeningen, avslutningsseremonien! Det tok helt av! De fortalte at flere tusen mennesker fra byen og utenfor kommer bare for å få med seg denne seremonien. Vi ble til og med advart av Sona: «No, you should not go, its caos and too much people». Vel, vi ville ikke gå glipp av årets event, så dette måtte vi få med oss. Med sekkene på magen og hendene svette og klamret sammen, gikk vi ut i denne kaotiske folkemengden. Jeg følte meg nesten som Simba i Løvenes Konge (der han nesten blir løpt ned av gnuer...) Det var folk overalt i gatene, og vi fant fort ut at vi kunne ikke ta hovedveien ned til stadion, hvor seremonien skulle ta plass. Vi tok «bakgaten» og kom levende frem. Vi så alle menneskene og tenkte at vi har ikke sjans til å få sitteplass, eller ståplass og i det hele tatt se noe! Men merkelig nok ser vi masse ledige plasser på stadion på andre siden, mens flere tusen stod og satt på bakken langs sidene. Hvorfor er de stolene der borte ledige? Fordi det er i solen? Ingen vil sitte i solen? Okei, men vi vil sitte, så da går vi og setter oss der. Når vi kommer over på andre siden, til de ledige plassene, legger vi merke til at det er kun er hvite som sitter der. Shit, da forstod jeg det. Det var holdt av masse stolplasser på stadion til hvite, europeiske turister! Inderne måtte stå i en svett klynge, most oppi hverandre og sitte på bakken. Alle kom ikke engang inn fordi det var så fullt, samtidig som det er masse ledige stoler på den hvite tribunen! Shit, jeg ble flau! Her kommer jeg sent og var «langt bak i køen», så slipper jeg rett inn til VIP plassene. Politiet stod og passet på med stokkene sine at ingen andre enn hvite skulle komme på denne tribunen. Jeg følte meg skikkelig dust når jeg satt der. På måten indere så på oss, følte jeg meg overlegen, ego og rik. Jeg skal ikke lyve, det var jo digg å bare komme forbi alle sammen og sette seg på kongeplassen. Men kunne ønske jeg var så kul at jeg satt meg ned på bakken sammen med inderne eller stelte meg bakerst i køen....

Den hvite, tomme tribunen....

... ved siden av den fulle hvite tribunen

Den indiske "tribunen"

Seremonien starter med de hvite, europeerne vs indere konkurranser. Først ut var vannkrukkebæring konkurranse! Jeg melder meg som frivillig. Det var førstemann til å løpe i mål, ca 15 deltakere, med vannkrukke på skulderen (ja man fikk lov til å holde den oppe med hendene). Halvparten av deltakerne er frivillige indere fra publikum og andre halvpart er hvite turister. Jeg hører startskuddet og løper for harde livet! Jeg ser ingen foran meg, når målstreken, en mann kommer bort til meg og holder opp hånda mi, og etter litt spekulering får jeg vite at jeg kom på 2.plass, og var så nærme 1. at de måtte diskutere det. Men 2.plass er jo bra! Ble intervjuet av indiske tv-kanaler, magasiner og aviser, og fikk pokal og diplom og navnet mitt ropt opp på høytaler på festivalen foran flere tusen mennesker. Mange kom for å gratulere meg og ta meg i hånden.  Jeg er offisielt kjendis i Pushkar!

Go, go, go

Kjendis

Pokal og diplom

Jeg hadde akkurat satt meg ned fra premieutdelingen, før neste konkurranse begynner. Tautrekking! Jeg sier ellers takk til deltakelse, tenkte å gi meg på topp, men nei, jeg måtte være med fordi jeg var som en okse, fikk jeg beskjed om. Jaja, ok, jeg blir med. Jeg ble plassert bakerst som «ankeret», som de kalte det, og ga meg hovedansvaret. Jeg fikk lært tautrekking-teknikk av politimenn, hvordan jeg skal dra og hvordan jeg skal stå stødig. Startskuddet går og jeg drar og holder igjen alt jeg klarer, men indiske kvinner er sterke! Alt det manuelle arbeidet og all bæringen de driver med, selvfølgelig tar de oss svekle-maskindrevne-folka. Europeerne tapte, inderne vant og publikum jubler =) Vel fortjent seier!

Tautrekking

Etter lekene er det en storslått parade med kameler, dansere, kostymer, og korps. Så var det kamelrace! Det satt menn oppå hver sin kamel, og det var førstemann til mål. Først trodde jeg det var meningen å dytte de andre av kamelen sin, fordi noen datt av kamelen. Det var litt dramatisk synes jeg. Men det var visst ikke poenget, bare uflaks, tror det gikk bra med han. Festivalen ble avsluttet med horse-race og cattle-konkurranse. 

En spennende opplevelse og vel verdt besøket =)

Parade

Kamelrace

Mumbai!

Da har backpackingen begynt for alvor. Jeg reiser sammen med to jenter, Hanna-Marie og Ingvild. Itillegg reiser vi mye av ruten sammen med to til, Inger og Hanna.

Første stopp: Mumbai.

Mumbai er en storby full av kontraster. I det vi ankommer flyplassen og kjører inn mot sentrum, føles det som om vi er i et annet land. Førsteinntrykket jeg får er “Doha”, hovedstaden I Qatar. Store, fansy bygninger, blå/grå cool-cabs, store veier og mye trafikk. Når vi kjører litt lenger inn I byen, er vi tilbake igjen i India: utedo-lukt, søppel, tiggere som kommer til bilene mens vi venter på trafikklys, folk som sover ute, kuene i gata og alle inderne som sitter på motorsykkel og stirrer mens man kjører forbi. Det er rart at man i det ene øyeblikket kan være et helt annet sted, for så å komme rundt hjørne og være tilbake i India igjen.

Livet som backpacker har sine glade dager, samt sine harde dager! Mumbai er overprisa og veldig dyrt i forhold til resten av landet. På vårt backpacker-budsjett fant vi Hotel Everest, i bydelen Colaba, sør i Mumbai, hvor vi for det meste befant oss på disse tre dagene. Hotellet liknet på et spøkelseshus, og det var kakelakker på størrelse med tommelen min på badet hver kveld! Det var harde tider! Jeg skrek så høyt den første kvelden at resepsjonisten kom inn og sa at jeg vekket de ande gjestene på hotellet, så han måtte drepe monsteret. Så servicen var det ikke å klage på!

Jeg hadde lest i Lonely Planet boka før vi kom hit at det var lett å være med som en “extra i en Bollywood film. Det hadde jeg lyst til å teste ut. Vi spurte et reise-kontor om de hadde noen tips, “Just a second” sa han og forsvant ut, ble borte noen minutter, og kom tilbake “Come, come, now, yes”. Vi fikk faktisk en rolle med en gang! Det var ikke en storfilm, men en “shortfilm”, som ble filmet rett ute på gata. Hun som spilte med oss var visst ganske kjent i B-bransjen. Men jeg var så «exited» at jeg glemte helt å spørre hva skuespilleren het (så jeg kunne googlet henne I ettertid) og hva filmen het (sånn at jeg faktisk kan se den på youtube en dag i fremtiden...). Jaja., haha, sånn kan det gå. Vi holdt bare på i en halvtime og jeg tjente hele 400 rs! Det er faktisk ganske bra betalt. I Lonley planet står det at man må regne med å bruke hele dagen hvis man skal være med som “extra” og for det meste sitte og vente, og tjene 500 rs etter en hel dag! Min rolle gikk ut å gå nedover gata, snakke norsk, virke forvirret og gi fra meg mine rosa-pels slippers! Gøy opplevelse med andre ord! Så, hvis noen ser meg på youtube en dag, let me know :)

Vi var på kino i Mumbai og så den romantiske komedien “Jab Tak Hai Jaan”. To av bollywoods mest kjente skuespillere var med, Shahrukh Khan og Katrina Kaif. Den var gøy å se en storfilm med to store kjendiser, men samtidig valgte vi litt feil film. Denne filmen var like mye hollywood som bollywood fordi handlingen tok sted i London med masse hvitinger men vi fikk oppleve litt Bollywood, med mye sang og dans og kleine replikker vi ikke forstod (siden de snakket hindi). Det var 10 minutters pause midt i filmen. Da skrudde de filmen av og lysene på så kunne man gå på do og kjøpe mer snacks. Jeg savnet smågodt, ellers hadde de popcorn og iskrem. Filmen varte i 4 timer, som er vanlig lengde i B-bransjen.

Vi var på guidet tour i Asia`s mest befolkede slum“Dharavi”, hvor “Slum dog millionaire” ble spilt inn. Jeg hadde et veldig snevert syn på slummen, jeg trodde bare fattige mennesker “bodde” her og ikke gjorde noe annet enn å tigge. Men vi fikk se den sanne historien bak slummen, og ikke bare den negative delen som blir visst på tv-skjermen. Dharavi er et eget fungerende samfunn. Det bor over 1 million mennesker der, et hindu området og et muslimsk. “Husene” hver familie bor i, er kun et lite rom på ca 6 km2, med et lite “kjøkkenhjørne” uten bad. Her bor det kanskje 8 stykker. For dette betaler de rundt 4000 rs for leie hver måned! Visste du at de må betale leie i slummen? Mulig jeg er naiv, men jeg har ikke tenkt på det ihvertfall... De må også betale for vann og strøm de bruker. 1 million mennesker deler 700 toalett, noe som betyr at ca 1700 mennesker deler èn do. Staten har lovet å vaske toalettet en gang i uken, men det blir kun gjort en gang i måneden. De har ulike fabrikker, gjenbruksstasjoner og butikker. De fleste har en type jobb, hvor dagslønnen ligger på rundt 150 rs. Barna går på skole, kvinnene lager mat og mennene gjør tyngre arbeid. Gjennomsnittlig levealderen ligger på 55 år. De bruker ingen form for beskyttelse i arbeidet, noe som gjør at kroppen blir skadet. Det var overraskende lite kriminalitet i slummen, under 1 %. Det var masse geiter og katter der, og ingen kuer og hunder, som er tilfellet i resten av landet. Og vi så faktisk et spillmaskin i slummen!! Sånn gammel som befinner seg i bowlinghallen, med en stikk som du styrer superhelten bortover med. Av pengene vi betalte for turen, gikk 80 % til samfunnet i slummen. Det var ikke lov å ta bilder der, for å vise respekt til de som bor der og ikke gjøre de til en «exposed» turistattraksjon. Det var en lærerik opplevelse og bra å få se slummen bak kulissene.

Turistattraksjoner vi var innom:

Gateaway of india:

Kjent "laundary" sted:

Moskee Haji:

 Masse tiggere på veien opp til moskeen

Mc Donalds! Mc Veggie!

Mc delivery!

Hjemmeeksamen, Palolem beach, sør-Goa

Nyter late dager på stranda i Goa! Vi har vært på Palolem beach i sør-Goa i to uker og flyr videre til Mumbai og Bollywood på torsdag :) Dagene her har gått i å skrive hjemmeeksamen og ligge på stranda. Vi hadde hjemmeeksamen fra 2. -. 23.november. Vi kunne velge èn av fire oppgaver og skulle skrive 4400 ord, ca 10-12 sider. Min oppgave gikk ut på å diskutere “New and old wars”. Jeg er ferdig med oppgaven og har offisielt juleferie og kan nyte India for alt det er verdt! Jubel!

Vi er tre stykker som har delt en strandhytte rett på stranda for 20 kr natta pr person! Digg! Men det skal nå sies at det er null isolasjon og vi fryser hver natt selv om vi sover med ullklær og ullpledd. Temperaturen er nedi 20 grader om natten, noe som er veldig kaldt når vi er vant med rundt 40 grader om dagen. Også lekker doen vår, haha, ekkelt, ja, men hva kan man egentlig forvente til 20 kr natta...?

Vår rosa fine lille strandhytte

1-2-3!

Palolem er et koselig lite sted, med en hovedgate med masse turistboder hvor alle har akkurat de samme tingene. Det er ganske slitsomt å gå i denne gaten fordi alle selgerne roper på deg: “Madame madame, come and look, its free to look”. Og det skjer når du ikke engang ser på bodene, bare går rett forbi, med solbriller og i-pod! Med andre ord, hvis du får øyekontakt, er det fullstending krise! Da er det bare å starte å løpe, hvis du faktisk ikke vil kjøpe noe da... Ellers er Palolem egentlig bare en stor strand med kuer og mange restauranter! Deilig å jogge en tur langs stranda og se på den vakre solnedgangen. Dette er det stedet i India som er "minst" India. Dette kunne vært et hvilket som helst syden-sted i verden. Det er flere hvite turister her enn det er indere og man kan kle seg i hvilken kleskode man vil, man trenger ikke dekke til knær og skuldre som man skal i resten av landet. Man blir nesten sett rart på hvis man faktisk bruker indiske klær her. Goa er et deilig sted å være for å slappe av og få en pause fra den kaotiske og høylytte indiske hverdagen. Jeg er glad for å ha dratt hit for å skrive eksamen på et avslappende sted uten for mye forstyrrelser og andre fristelser.

Stemninga her, og generelt i India, er veldig chill. Igår faktisk satt jeg og skypet på en restaurant med internett etter de hadde stengt. De fleste restauranter stenger kl.23 her, og da slukker man lysene og går og legger seg. Klokken ble 23 men ingen kastet meg ut eller sa at jeg måtte gå, så jeg ble sittende i mørket alene mens de ansatte dro hjem (det er en ute-restaurant på stranden så jeg kan ikke akkurat bli stengt inne...) 

Chill!

En av de første dagene vi kom, tok vi lokaltoget til Madgaon sentralstasjon for å kjøpe turistbilletter til tog vi skal ta senere, videre oppover mot nord. Det var en opplevelse i seg selv. For fem billetter kostet toget 40 rs ( 4 kr!) Mens vi satt i toget og toget ventet på togstasjonen, kom ulike selgere nedover oppgangen hvert 2. minutt og solgte alt fra chips, chai, iskrem, brus, leketøy. Og det var sikkert fem av hver som solgte det samme. Hard jobb! Det var ikke mange som kjøpte noe. Det kom også tiggere, og et barn som dro seg bortover langs gulvet, for å vise at han var skadet i benet. Det er vanskelig å vite om man skal gi penger eller ikke i sånne situasjoner. Jeg har sett Slumdog millionaire og vet ikke om denne gutten blir skadet med vilje for å tigge mer penger.

Vi la også merke til det flotte brannslokkningsapparatet som befant seg på togstasjonen!

Lokal toget

Brannslokningsapparat

Mens vi har vært her, har vi også testet ut “Silent disco”. Det er disco, uten høy musikk, men hvor alle får utdelt hvert sitt head-set med tre ulike kanaler. Så hører man på det man liker best og danser til det. Det var gøy å prøve å se på hvordan folk dansa og prøve å finne ut hvilken musikkanal de hører på. Hvis du noen gang er i Goa, er dette verdt å få med seg :)

Jeg er klar for nye kaotiske, slitsomme men spennende og ikke svette men kalde opplevelser når reisen fortsetter nordover de neste tre ukene! Reiseruten ser slik ut: Mumbai, Pushkar, Udaipur, Bundi, Veranasi, Agra, Hardiwar à Rishikesh, Delhi, Norge! 

Syklonfare, mosum, gruppeoppgave,skoleavslutning!

Den siste tiden har bestått av intensiv gruppeoppgave-skriving, syklon-fare og regnvær! Det har vært monsum og regntid de siste ukene og det har regnet mye! Når det først regner i India, REGNER det! Det blir flom i gatene, butikkene stenger og det er få mennesker å se ute. Folk kjører motorsykler, skuter og sykler med paraply! Og det er vanlig å gå med brødpose på hodet....
Forrige uke var det syklon på vei til Pondicherry. Vi hadde fått streng beskjed om å holde oss inne tirsdag og onsdag for å være trygge for vær og vind. Strømmen hadde gått og vi satt inne i mørket og lekte "mafia" og så film på storskjerm. Men noen av oss var litt ville og gikk en tur ned til stranda for å se på stormen og bølgene i havet. Gatene ved stranda var stengt og politiet stod og passet på. Men videre nedover gata var det ingen politi men et gjerde som folk klatret over og under. Jeg var egentlig litt redd, men det var både kvinner og små barn som trosset politiet, så da ville jeg også "leke crazy inder". Bølgene var store men ingen flodbølge akkurat. Plutselig begynner alle å løpe og rope, og jeg blir livredd og tenker "nå dør jeg, nå kommer tsunamien", men det var bare politiet som skremte oss litt... Det gikk bra! Jeg lever fortsatt! Det er viktig med litt spenning i hverdagen!
Monsumen er over, syklonen er over, sola og svettingen er tilbake!

Motorsykkel med paraply!

Sykler med paraply!

Sjekker ut syklonen på nært hold

10 uker med skole, gruppeoppgave og undervisning på Kailash er nå over!

Vårt eksotiske ute klasserom :)

10 uker med Peace and conflict studies er nå over! Her er noen av temaene vi har hatt: Cultural, structural, direct violence, non-violence, positive, negative peace, Gandhi, Galtung, Conflict resolution, conflict transformation, human/state security, gender issues, nuclear weapons, new/old wars, terrorism, Kashmir, Sri Lanka, Pakistan, India, Afghanistan og masse mer. Mange spennende tema!

Vi har hatt undervisning hver dag, mandag-fredag, for det meste kun en forelesning om dagen, 9-11. Noen dager ble det dobbel forelesning, fra 9-13. Vi spiste frokost hver dag kl.8.30 og lunsj kl.13 (nam nam, veldig god mat og dessert hver dag! Krise! :))->smiley med dobbelhake blir resultatet). Vi har hatt tre ulike forelesere med ulike tema hver dag. Flere artikler på pensum skal leses til hver forelesning. Vi har hatt seminar èn gang i uken hvor vi diskuterer ulike artikler. Det er ca 60 sider å lese til hver forelesning, og det er rundt 2500 sider på pensum. Så nok å lese med andre ord!

Vi hadde en gruppeoppgave som vi startet med allerede i uke 4, så over halve semesteret går med på å jobbe med denne. Vi har hatt undervisning ved siden av. Vi var fire eller fem på gruppe og kunne velge tema selv, så lenge den var knyttet til pensum. Det var utfordrende å jobbe i gruppe. Man lærer virkelig hvor viktig det er å samarbeide og finne en metode som fungerer for alle. Slitsomt og utfordrende var det, men også en lærerik erfaring å ta med seg videre! 

Vi hadde skoleavslutning på takterrasen på Kailash på torsdag med flott 3-retters middag, etterfulgt av bollywood danseshow og fest i konferansehallen. God stemning! Jeg fikk til og med med meg Kailash-sjefen på en dans! En veldig bra kveld med andre ord!

Dagen etterpå (derpå) var det siste skoledag med takketaler, kake, applause, bilde-slideshow og takk-og-farvel klemmer. Staffen på Kailash er en herlig gjeng! Jeg og sjefen ble gode venner (se på bilde: nr 4 fra venstre), fordi da jeg tok bilde av dem samt et bilde av meg og han, ble det en stor greie med at han ville ha bilde printet ut og rammet inn. Så etter jeg kom med bildet til han, takker han meg hver gang han ser meg og forteller at han har hengt opp bilde av oss hjemme i stua hans, så han aldri glemmer meg! Haha, sykt hyggelig! =) Jeg vet jeg har posta bilde av staffen en gang før, men de er så gode at de fortjener det en gang til:

Btw, de sa faktisk at vi var den beste og kjæreste gjengen fra kulturstudier som har vært der :) Hihi. Yes!

Party!

De som har lært seg bollywood dans mens vi har vært her, hadde show for oss :) Superflinke!

Kake!

Oppholdet her i Pondicherry er nå slutt! Igår dro rundt halvparten av oss hjem til Norge med fellesreisen. Resten har reist videre til Goa eller andre plasser i India. Det var trist å si hadet til folk og det trillet noen tårer nedover kinnet! Masse bra folk som man ikke ser igjen på lenge!

Bra gjeng!

Lærerne, de ansatte på kulturstudier og utvekslingsstudentene

Jeg er fortsatt her i Pondicherry og reiser videre til flotte strender i sør Goa på onsdag sammen med flere medstudenter. Selv om skolen er ferdig, har vi fortsatt en hjemmeeksamen å skrive, som kan skrives hvor som helst i verden. Vi har 3 uker på oss til å skrive oppgaven. Goa er kjent for å være det mest "vestlige" og ikke-indiske stedet i India, så det blir deilig med et lite avbrekk før vi reiser videre nordover, mot bollywood i Mumbai =) Vi blir i Goa frem til hjemmeksamen skal leveres om tre uker.

Neste blogginnlegg kommer her ifra :D 

Reiseruten videre i India ser slik ut:

Goa - Mumbai - Udaipur - Pushkar - Bundi - Agra - Varanasi - Haridwar - Rishikesh - Delhi - Norge (13.desember). Dette blir spennende! Jeg gleder meg! Klar for nye eventyr!